Fordelene ved morsmelk oppveier risikoen fra miljøgifter

Morsmelk - helsefordeler og miljøgifter

Morsmelk virker beskyttende på barnets helse. Men morsmelk inneholder også miljøgifter som mor har fått i seg gjennom mat, luft, vann og hud. Nåværende nivåer av miljøgifter i morsmelk innebærer liten risiko for barnets helse, og  fordelene med morsmelk er langt større for barnet enn risikoen fra miljøforurensninger.

Innlegget er skrevet av Helle Margrete Meltzer, medlem av medlem av Vitenskapskomiteen for mattrygghet og som har ledet arbeidet med morsmelkvurderingen 12. desember 2013

Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mattrygghet med etter å ha vurdert forskning om morsmelkens positive egenskaper opp mot mulige negative effekter som miljøgifter i morsmelk kan ha.

Konklusjonen gjelder enten barnet fullammes eller delammes frem til det er seks måneder, og også om barnet delammes opp til 12 måneders alder. Hele omtalen av vurderingen finner du på våre nettsider.

Norske helsemyndigheter anbefaler at spedbarn fullammes i seks måneder og ammes videre til de er minst ett år.

Har du spørsmål til vurderingen? Vi svarer deg i dag fra kl 1200.

(Toppfoto: iStockphoto)

9 thoughts on “Fordelene ved morsmelk oppveier risikoen fra miljøgifter

  1. Vi legger nå ut svar på spørsmål som vi har fått inn på e-post. Bruk gjerne kommentarfeltet her på bloggen også.
    Hilsen
    Astrid Bjerkås
    Kommunikasjonsrådgiver i VKM

  2. Spørsmål: Hvor mye morsmelk får barnet i seg hver gang jeg ammer?
    Svar: Det varierer med barnets alder, hvor ofte barnet ammes, og om det full- eller delammes. Volumet av morsmelk per døgn er i gjennomsnitt ca 700 ml ved en måned, og stiger til ca 850 ml per døgn ved seks måneder.
    Hilsen VKM

  3. Spørsmål: Hvordan kan morsmelk være positivt når den inneholder miljøgifter?
    Svar: Det er sannsynligvis fordi de positive stoffene i morsmelk har større virkning enn eventuelle negative effekter av miljøgifter.
    Hilsen
    VKM

  4. Spørsmål: Er det blitt mer eller mindre miljøgifter i morsmelk de siste årene, og hvilke miljøgifter blir det mer av og hvilke har gått ned?
    Svar: Innholdet av de mest kjente miljøgiftene, som dioksiner, PCB, DDT og HCB har gått sterkt tilbake siden 1980-tallet. Innholdet av bromerte flammehemmere, som PBDE, og de fluorerte overflateaktive stoffene PFOS og PFOA, steg fram til ca år 2000. Etter dette sees en nedgang. Nedgangen kan knyttes til forbud mot bruk av stoffene.
    Hilsen
    VKM

  5. Spørsmål: Hvordan ligger Norge an i forhold til andre land når det gjelder miljøgifter i morsmelk?
    Svar: Sammenliknet med andre europeiske land ligger innhold av miljøgifter i morsmelk i Norge «midt på treet».
    Hilsen
    VKM

  6. Spørsmål: Hvor farlig er det for barnet å få i seg miljøgifter gjennom morsmelk?
    Svar: VKM har vurdert det slik at ved de nivåer vi har av miljøgifter i morsmelk i Norge er det lite sannsynlig at barna får skadevirkninger av miljøgifter i melken
    Hilsen
    VKM

  7. Spørsmål: Hva kan jeg gjøre for å bidra til at det blir mindre miljøgifter i morsmelk?
    Svar: Man kan sørge for riktig håndtering av miljøfarlig avfall og følge kostholdsråd fra helse- og matmyndighetene. På matportalen.no finner du f.eks råd fra Mattilsynet om at kvinner i fruktbar alder ikke skal spise måsegg, lokalt fanget fiskelever og fisk og annen sjømat fra visse havner, fjorder og innsjøer. http://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/miljogifter/#tabs-1-4-anchor
    Hilsen
    VKM

  8. Spørsmål: Hvor mange ammer i Norge?
    Svar: Flere barn ammes i Norge enn i de fleste andre europeiske land, men få fullammer i 6 mnd. Andelen av barn som fullammes avtar raskt fra tre måneder (65 %) og oppover, og ved seks måneder er det kun 9 % av barna som fullammes. Undersøkelser viser at 89 % av barna blir ammet ved tre måneders alder 80 % ved seks måneder og 46 % ved 12 måneder. Gjennomsnittlig ammelengde er ca. ti måneder.
    Hilsen
    VKM

  9. Spørsmål: Er det trygt å amme i 1 år? 2 år?
    Svar: Selv etter to års ammelengde blir ikke gjennomsnittskonsentrasjonen av miljøgifter i norske barn like høy som i gjennomsnittsbarn ved slutten av ammeperioden i kohortene der det er observert forbigående effekter på utvikling av nervesystemet. Barna i disse kohortene hadde høyere eksponering i periode av utviklingen som kan antas å være mer følsom enn ved 1-2 år. VKM har ikke funnet studier som kan dokumentere verken positive eller negative helseeffekter av amming utover ett år.
    Hilsen
    VKM

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s