Er det trygt å spise kjøtt fra elg, hjort, rådyr, dåhjort og villrein som er skutt med blyholdig ammunisjon?

Vi har fått nye nettsider, og tryggmatbloggen er flyttet til www.vkm.no/blogg.
Velkommen til de nye nettsidene våre!

Dette var et av spørsmålene som Mattilsynet ba Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurdere etter at forskere ved Veterinærinstituttet hadde funnet at norsk elgkjøttdeig inneholdt mer bly enn for eksempel storfekjøtt.

Av Helle Knutsen, medlem av faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, 9. februar 2014

For å svare på spørsmålet fra Mattilsynet har ekspertene i Vitenskapskomiteen gjennomgått og vurdert forskning og data som finnes på området. Resultatet av dette arbeidet kan leses i risikovurderingen som VKM publiserte i juni i fjor.

Mattilsynet bruke blant annet risikovurderingen til Vitenskapskomiteen da de i fjor kom med råd til jegere og forbrukere om bly i viltkjøtt. Rådene fra Mattilsynet kan du lese på Matportalen.

Bly er et giftig tungmetall som hoper seg opp i kroppen hos mennesker og dyr. Hos voksne kan bly gi økt blodtrykk og økt forekomst av kronisk nyresykdom. Barn er mer følsomme for bly enn voksne, og bly kan skade utviklingen av hjernen. Dette kan måles som nedsatt IQ.

I motsetning til for mange andre stoffer, har internasjonale ekspertorganer ikke kunnet fastsette hvilken blyeksponering som er trygg, det vil si som ikke gir noen økt fare for helseskade.

Risikovurdering

Det Vitenskapskomiteen har gjort for Mattilsynet er å vurdere hvor stor  helsefare det er knyttet til spise bly fra kjøttprodukter fra hjortevilt som var blitt skutt med blyholdig ammunisjon.

Risikovurderingen viser at personer som spiser hjorteviltkjøtt hver måned eller oftere, har litt mer bly i kroppen enn andre, men trolig ikke så mye at det gir helseskade hos den enkelte. Voksne med normalt blodtrykk vil sannsynligvis ikke merke at blodtrykket øker litt. Men det kan være utslagsgivende for de som allerede har høy risiko for hjerte- og karsykdommer.

En liten nedgang i IQ vil ikke merkes hos barn med normal IQ, men det kan for eksempel gjøre at barn som allerede har lav IQ kan få lærevansker. Det er vanskeligere å anslå hvor høye blyverdier som skal til før man får nyreskader.

Bly

Bly finnes i ulike former, blant annet som metallisk bly.

Nordmenn får i seg stadig mindre bly, fordi blyforurensingen i miljøet har gått ned. Og når miljøforurensningen synker, trer andre blykilder frem – slik som bly i viltkjøtt. Det er imidlertid bred enighet om at bly kan være skadelig selv i så lave konsentrasjoner som vi utsettes for via mat i dag.

Det er satt en grenseverdi for bly i husdyrkjøtt på 0,1 mg per kilo kjøtt, men grensen gjelder ikke for bly i viltkjøtt. Grenseverdien er for bly uavhengig av form.

Prøver viser at hjorteviltkjøtt stort sett inneholder lite bly, men det er funnet mye bly i enkelte prøver. I norske prøver av elgdeig har det blitt funnet blynivåer fra under 0,03 til 110 milligram bly per kilo kjøtt.

Metallisk og ionisk bly

Bly forekommer i forskjellige former, og vi har fått spørsmål om alle former for bly er like skadelig. Både metallisk bly og ionisk bly tas opp i kroppen. Kroppen tar riktig nok opp metallisk bly i mindre grad enn ionisk bly, men metallisk bly kan bli omdannet til ionisk bly i magen og hvis viltkjøtt kokes i eddik eller vin. Hvis blyfragmentene er små nok, kan metallisk bly også tas opp direkte av cellene i magen og i øvre del av tarmen, for så å bli omdannet til ionisk bly.

Når bly kan måles i blodet, betyr det at kroppen har tatt opp blyet, uavhengig om det som var i maten var ionisk eller metallisk bly. VKM har brukt blykonsentrasjoner i blod som grunnlag for beregningene i vår risikovurdering.

Bly i jaktammunisjon

I Norge er det tillat å bruke blyholdig ammunisjon til jakt på elg, hjort, rådyr, dåhjort og villrein. Blyhagl vært forbudt siden 2005.

Til jakt på storvilt skal det brukes ekspanderende kuler, det vil si kuler som utvider seg når de treffer dyret. Det er for at dyret skal dø raskere og dermed lide mindre.

Ekspanderende blyholdige kuler avgir en sky av blypartikler i kjøttet rundt skuddkanalen.

Hjort

I Norge er det tillat å bruke blyholdig ammunisjon til jakt på elg, hjort, rådyr, dåhjort og villrein. Blyhagl vært forbudt siden 2005.

Avhengig av blant annet type kule, varierer det hvor mye bly som går ut i kjøttet og hvor langt ut det sprer seg. Blant annet viser studier at stabile typer av loddede blykuler gir fra seg langt mindre bly enn uloddede blykuler, men det finnes også loddede blykuler som avgir mye bly.

Forskning som VKM har vurdert, viser at blyfragmenter fra ekspanderende blykuler i snitt spres 15 cm rundt skuddkanalen, men fragmenter ble funnet 29 cm unna ved røntgenundersøkelse. Kjemiske analyser av hjortekjøtt viser blymengder som er høyere enn det som er tillatt i  storfekjøtt (0,1 mg bly per kilo kjøtt)) i avstand på 25 cm fra skuddkanalen. Vitenskapskomiteen mener at det trengs mer kunnskap på dette området.

Tiltak for å redusere bly i kjøttet

Hva kan så gjøres for å unngå at man spiser kjøtt med bly? Fjerning av kjøtt rundt skuddkanalen reduserer mengden bly man får i seg fra hjorteviltkjøtt som er skutt med blyholdig ammunisjon.

Studiene som VKM har gjennomgått gir imidlertid ikke grunnlag for å konkludere hvor mye kjøtt som må kasseres for å fjerne blyrester fra ammunisjonen. VKM mener derfor dette en problemstilling som det bør forskes mer på. Andre mulige tiltak for å redusere blyeksponering fra hjorteviltkjøtt kan være å bruke blyammunisjon som avgir lite bly (enkelte typer av loddede kuler) eller blyfri ammunisjon.

Råd fra Mattilsynet

Basert blant annet på risikovurderingen til Vitenskapskomiteen, så har Mattilsynet kommet med råd til forbrukere og jegere.

Rådene til Mattilsynet finner du på Matportalen.

(Toppfoto: iStockphoto)

4 kommentarer om “Er det trygt å spise kjøtt fra elg, hjort, rådyr, dåhjort og villrein som er skutt med blyholdig ammunisjon?

  1. Det er flere tanker man gjør seg når man leser denne rapporten, og de utdrag og konklusjoner som gjøres ut fra den. Men de spørsmål som jegere stiller seg er som disse:
    1. Hvordan kan et dødt vilt oppta metallet bly og omdanne dette til ionisk (organisk) bly?
    2. Hvordan kan jegere få dette i seg når alle fjerner blodslått kjøtt/vev?

    Undersøkelsen baserer seg på blodprøver, og de verdier man finner i blod av bly er verdier fra organisk bly.

    Et utdrag fra en artikkel som er et svar på rapporten til VKM. Sitat følger:
    «Menneskekroppen kan ikke ta opp metallisk bly direkte i fordøyelsessystemet i noen merkbare opptaksmengder. Det må først omgjøres til en vannløselig blysubstans i en kjemisk prosess. Det bly som tas opp av mennesker, dyr og vekster er altså bare i form av blyioner fra slike biologiske tilgjengelige blysubstanser. Det er et faktum som også gjelder Norge selv om rapporten til VKM helt feilaktig gjør direkte sammenligninger mellom metallisk- og biotilgjengelig bly og blyforgreninger. Uten å ta hensyn til forskjellen mellom de fysiske egenskapene til disse og hvordan de transporteres i kroppen, så skulle det ikke forundre meg om ikke VKM er helt bevisst om det rette forholdet mellom dette, men helt bevisst unnlater å ta hensyn til dette faktumet i sine bedømmelser og gjennomførelser for slike oppsiktsvekkende resultater.
    Stort sett alt vi eter og drikker så vil det i varierende grad finnes farlige stoffer som kvikksølv, kadmium, arsenikk og kjemiske blysubstanser. De grenseverdiene som er fastsatte av EU for bly i mat og vann er naturligvis ikke i form av blysplinter fra metallisk bly. Det er blyioner som er direkte biotilgjengelige og som til en viss grad kan tas opp av kroppen.
    Skulle du ved et uhell få i deg fragmenter av ei jaktkule, blyhagl eller noe annet utspring, så er det gjennomført en svensk undersøkelse som ikke er publisert i sin helhet, men en liten del, som sier at i praksis så omdannes 1% metallisk bly til blyklorid i magesekken under påvirkning av magesyren da blir tilgjengelig som biotilgjengelig bly. Av denne prosenten er det for voksne, høyt regnet, bare 20% (normalt 10-15%) av det biotilgjengelige blyet som blir absorbert i kroppen. Resten forsvinner ut med urin og avføring. For barn regner man med at opptil 50% av biotilgjengelig bly blir tatt opp. Av den biotilgjengelige bly som kroppen absorberer lagres en del i skjellettet i lengre tid, resten er ute av kroppen etter ca. 30 dager.»
    Sitat slutt..
    Artikkelen som er et motsvar på VKM sin utredning kan leses i sin helhet på denne lenken: http://www.jegernes.no/index.php/prosjekter-og-utredninger/blysak/bly-i-viltkjott-bly-i-miljoet

    Organisk bly finner vi i miljøet rundt oss – overalt – og de største kildene til det er bl.a. vann og kornprodukter. Man får faktisk i seg mer bly i organiske forbindelser pr. uke ved å drikke vann, enn den mengden man får om man spiser viltkjøtt. Så jeg vil si at vi som jegere mest sannsynlig vil fungere i fremtiden, selv om vi bruker kuler som inneholder bly. Et konstruert problem som dette ser ut til å være, kan man få frem i dagen ved bedre forskning. Her bør Norge stå frem som et foregangsland, da forskning på metallet bly i sammenheng med mat på det nærmeste er ikkeeksisterende.

    Noe annet man kan tenke på er følgende – Hva var verdiene for bly i kroppen når man fortsatt hadde blytilsetninger i bensin? Og hvorfor økte man mengden med beqerel i kjøtt året etter Tsjernobyl ulykken med flere hundre prosent, og i tiden etter senker nivåene om hva som er trygt å spise – det er et lite tankekors….

    Ronny W. Andreassen

  2. Hei Ronny,
    Takk for spørsmål og kommentarer.
    Det er riktig som du skriver at bly forekommer som metallisk bly og som organisk bly. I undersøkelsen av norske jegere som vi brukte i risikovurderingen, undersøkes bly i blod hos jegere og familiene deres. Når bly kan måles i blodet, betyr det at kroppen har tatt opp blyet, enten kroppen tok det opp som metallisk eller ionisk bly.
    Både metallisk bly og ionisk bly tas opp i kroppen. Det er riktig at kroppen tar opp metallisk bly i mindre grad enn ionisk bly, men metallisk bly kan bli omdannet til ionisk bly i magen og hvis viltkjøtt kokes i eddik eller vin. Hvis blyfragmentene er små nok, kan metallisk bly også tas opp direkte av cellene i magen og i øvre del av tarmen, for så å bli omdannet til ionisk bly.
    Det stemmer at bly i mat vanligvis ikke foreligger som metallisk bly, men dette har VKM tatt hensyn til i risikovurderingen. I undersøkelsen av norske jegere som VKM la mye vekt på ble det ikke beregnet hvor mye bly folk får i seg, men deltakerne ga informasjon om hvor ofte de spiser hjorteviltkjøtt og det ble sammenholdt med måling av mengde bly i blodet. Det var en klar sammenheng. Nye studier fra Sverige og USA viser også sammenheng mellom hvor mye kjøtt fra vilt som er skutt med blyholdig ammunisjon de spiste og mengde bly i blod.
    Grenseverdien på 0,1 mg per kilo husdyrkjøtt gjelder bly i seg selv, uavhengig av form.
    Det er riktig som du sier at vi får oss langt mindre bly enn tidligere, fordi blyforurensningen i miljøet har gått ned. Utfasing av bly i bensin har vært en viktig årsak til nedgangen. Det er imidlertid bred enighet om at bly kan være skadelig, selv i så lave konsentrasjoner som vi utsettes for via mat i dag.
    Hva kan gjøres for å unngå bly i kjøttet?
    – Fjerning av kjøtt rundt skuddkanalen reduserer blyeksponeringen fra hjorteviltkjøtt. Forskningen som VKM har gjennomgått gir imidlertid ikke grunnlag for å gi klart svar på hvor mange cm som må skjæres bort. VKM mener derfor dette en problemstilling som det bør forskes mer på.
    – Man kan bruke ammunisjon som avgir lite bly (enkelte typer av loddede kuler) eller blyfri ammunisjon.
    Hilsen
    Helle Knutsen, medlem av VKMs faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester

    • Hei.
      Det er for mye synsing og det er for mye antagelser i det du fremlegger. Av 1 gram bly så KAN 0,0002 gram bly bli tatt opp i kroppen som organiske forbindelser av metallet bly. Men det er ikke dermed sagt at det skjer. Videre så vil jeg si at forskningen på disse områdene er for dårlige til at både VKM og Mattilsynet kan konkludere i en slik sak. Men hvorfor dere gjør det med så dårlige holdepunkter, kan ikke jeg forstå. Forskermiljøer i Norge som dere ikke har benyttet «rister på hodet» til det som er skjedd i denne saken. Og de er kanskje de fremste i verden innenfor forskning og har stor international anerkjennelse for den forskningen de gjør.

      Tiden fremover vil vise hva som skjer, men en ting er sikkert – bruk av homogene kuler er ikke løsningen på et slikt problem – da det er andre problemer med slike kuler som dere ikke har sett på. Dette er under utredning i dette øyeblikket, og vil nok ha litt å si for bruken av slike kuler – tror jeg.

      Nei – det må settes mere ressurser inn for å få forsket ordenlig på dette temaet, og slik det er idag, så er det bare et miljø i Norge som er i standt til å gjøre nettopp det.

      Ronny W. Andreassen

  3. Hei Ronny,
    Når Vitenskapskomiteen gjør risikovurderinger, gjennomgår og vurderer vi forskningen som finnes på det aktuelle området. For å finne frem til forskningen som finnes, bruker vi brede litteratursøk.

    Det er riktig som du sier, at det er kvalitetsforskjeller på forskning. Det er også forskjell på hvor mye forskning som finnes på et område og om resultatene peker i samme retning eller ikke. For oss i Vitenskapskomiteen er dette faktorer som spiller en viktig rolle for hvor sikre konklusjoner vi kan trekke basert på forskningen som finnes. Vi legger mest vekt på forskning som har gjennomgått «peer review» (fagfellevurdering) og som er publisert i internasjonale tidsskrifter.

    Vi benytter internasjonalt anerkjent metodikk når vi vurderer risiko. I rapportene beskriver vi hvordan vi har vurdert og beregnet forskning og data, slik at de som ønsker det skal kunne gå oss etter i sømmene, hvis de ønsker det.

    Det er et prinsipp i matforvaltningen at det skal være åpenhet om de vitenskapelige rådene som Mattilsynet får fra Vitenskapskomiteen. Derfor skal beregninger og vurderinger i rapportene våre være mulig å trenge inn i, og rapportene skal være åpent tilgjengelige for alle som ønsker å lese dem. Vi setter derfor pris på engasjementet som har vært rundt risikovurderingen av inntak av hjorteviltkjøtt som er skutt med blyholdig ammunisjon.

    Hilsen
    Helle Knutsen

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s