Slik gjør Vitenskapskomiteen risikovurderinger

Oppgaven til Vitenskapskomiteen for mattrygghet er å utføre åpne, uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Slik går vi frem når vi vurderer risiko.

Av Jan Alexander, leder av Hovedkomiteen i VKM, 16. mars 2014

Når vi vurderer risiko, oppsummerer vi og bruker tilgjengelige forskningsresultater og data. Det er f.eks. resultater fra kostholdsundersøkelser og analyseresultater av mat. VKM forsker ikke selv.

VKM følger internasjonale retningslinjer og standarder for risikovurderinger på ulike fagområder. Vurderingene skal være etterprøvbare.

Her kan du lese mer om hvordan vi må vurdere alle brikkene i kunnskapsbildet for å kunne si om mat og drikke er trygt.

Fare og risiko

Enkelte stoffer og mikroorganismer I maten kan gi helseskade når vi blir utsatt for disse. Dette kaller vi farer. Risikoen beskriver sannsynligheten for at slike farer skal utløse helseskader eller sykdom i en befolkning eller hos enkeltindivider.

Illustrasjon risikovurdering

VKM bruker forskning, data fra produsenter og Mattilsynet og de nasjonale kostholdsundersøkelsene for å beregne hvor mye befolkningen får i seg av stoffet eller stoffene som risikovurderes.

Stegene i en risikovurdering:

1. Vurdere faren

Det første vi gjør er å beskrive om et stoff, en bakterie eller noe annet i maten utgjør noen fare for mennesker, dyr eller planter. Hvilket stoff eller stoffer er det snakk om? Bly i elgkjøtt, eller bakterien E.coli på slakteskrotter?

Eller handler det om ny plantesykdom eller om hvordan dyrevelferden ivaretas ved slakting av fisk? Nedenfor bruker vi et helseskadelig stoff som eksempel.

Det neste spørsmålet vi må spørre oss er hva vi vet om faren. Hvordan oppfører stoffet eller en kombinasjon av stoffer seg kroppen? Gir det allergi eller alvorlig sykdom? Hvor mye tåler kroppen før det gir helseskade?

Trygg øvre grense

På grunnlag av tilgjengelige forskningsresultater setter vi ofte en trygg øvre mengde for hvor mye mennesker kan innta av stoffet via mat uten at det oppstår negative helseeffekter. Slike helsebaserte grenser kalles tolerabelt daglig inntak eller akseptabelt daglig inntak, og forteller hvor mye man tåler å få i seg hver dag hele livet uten at det antas å være skadelig.

Grensene er fastsatt slik at helseskade skal unngås med stor margin. For smittestoffer settes det en grense for hvor mye som skal til før man blir syk. I risikovurderinger av dyrevelferd og plantehelse brukes andre grenser.

2. Vurdere hvor mye vi utsettes for

For å kunne vurdere risikoen må vi vite hvor mye får vi i oss av stoffet fra mat, vann, luft eller gjennom huden. VKM finner ut hvilke matvarer som inneholder stoffet og hvor mye det er i matvarene. Deretter beregner vi hvor mye folk spiser av matvarene hvor stoffet finnes.

VKM bruker forskning, data fra produsenter og Mattilsynet og de nasjonale kostholdsundersøkelsene for å beregne hvor mye befolkningen får i seg av stoffet eller stoffene som risikovurderes.

3. Beskrive risikoen

Når vi kjenner grensene for trygt inntak fra farevurderingen og hvor mye folk får i seg gjennom maten, kan vi beskrive risikoen. Vi beskriver gjerne risikoen for befolkningen som helhet og for sårbare grupper. Med sårbare grupper mener vi om det er grupper som vil få i seg mer av stoffet enn det som er trygt og hva slags negative helseeffekter det kan føre til. Det kan f.eks. være syke, gravide, storspisere eller folk med ensidig kosthold.

I risikovurderinger av dyrevelferd vurderer vi graden av lidelse for dyret. I planterisikovurderinger kan det være risiko for at et skadelig innsekt som følger med importerte planter etablerer seg i Norge.

Veie risiko opp mot nytte

Det kan forekomme uønskede stoffer i all mat, også den sunne maten som er viktig for god helse. I noen saker veier vi derfor nytte opp mot mulig risiko.

Beskrive usikkerhet og forskningsbehov

Jo bedre kunnskapsgrunnlag risikovurderingen bygger på, jo sikrere konklusjoner kan VKM trekke. For å si noe om hvor sikre VKM er på vurderingene beskriver VKM også usikkerheter i kunnskapsgrunnlaget. I noen tilfeller er grunnlaget for dårlig til at VKM kan svare på oppdraget. VKM beskriver disse kunnskapshull og forskningsbehov i vurderingene.

17 thoughts on “Slik gjør Vitenskapskomiteen risikovurderinger

  1. Vedr. risikovurderinger knyttet til pesticider/plantevernmidler.

    Det er internasjonalt blitt større fokus på mer komplekse risikovurderinger ettersom flere etterlyser risikovurderinger også av tilleggsstoffene i et handelspreparat utover det omsøkte virkestoffet.

    Slik jeg har forstått det gjøres ikke slike risikovurderinger, verken mot enkeltstoff eller mot samspill-/coctaileffekten stoffene imellom.

    Kan VKM gi meg utfyllende kommentar til dette og eventuell endret fokus.

    • Hei Geir Ole og takk for spørsmål og kommentarer.

      Det er riktig at det er en økt oppmerksomhet omkring hvordan stoffer kan virke sammen.

      Tilleggsstoffene i handelspreparatene vurderes også i og med at det er preparatene som vurderes. Også mulighet for kombinasjonseffekt vurderes.

      Basert på forskningen som finnes, mener VKM generelt det er lite sannsynlig at kombinasjonseffekter oppstår når stoffer opptrer sammen i doser under stoffenes trygge inntaksverdier. Grunnen er at disse verdiene for kjemiske stoffer har stor sikkerhetsmargin og at mange stoffer ikke får større effekt når de opptrer sammen enn når de opptrer alene. Unntaket er når vi utsettes for stoffer som virker på samme måte i kroppen.

      Stoffer med samme virkemåte vil kunne legges s ammen (mengdene vi kan få i oss adderes) og i noen tilfeller gi risiko for helseskade hvis det samlede nivået blir tilstrekkelig høyt, selv om man utsettes for trygge mengder av hvert enkelt stoff. Et eksempel på dette er dioksiner og dioksinliknende stoffer. Der legger vi mengdene av enkeltstoffene sammen når vi vurderer risikoen.

      Mange plantevernmidler tilhører grupper hvor stoffer har samme virkningsmekanisme når det gjelder beskyttende effekt for planten. Noen av disse kan også ha liknende helseskadelige effekter.

      I tilfeller der en vet at stoffer virker på samme måte i kroppen, kan disse legges sammen når en skal vurdere risiko. Det kan imidlertid være utfordrende å gruppere kjemikalier, og det mangler vedtatte kriterier for hvordan stoffer skal grupperes. Det fremgår av en rapport fra EU-kommisjonens vitenskapelige komiteer fra 2012: http://ec.europa.eu/health/scientific_committees/consultations/public_consultations/scher_consultation_06_en.htm

      I forskningen er det rapportert at kjemikalier som opptrer sammen kan påvirke hverandres effekter (interaksjon).

      En gruppe forskere ved Imperial College i London gjorde i 2011 en gjennomgang av mange studier: http://preview.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21309635

      I de tilfellene der interaksjon kunne påvises ved lave doser, viste bare 6 av 90 studier en noe større effekt (kalt synergisme) enn den som kunne forutsies ved en modell der en legger mengdene av enkeltstoffer sammen (dose-addisjon).
      Dette støtter konklusjonen til EUs mattrygghetsorgan EFSA, som i 2008 sa at interaksjoner er lite sannsynlig når mengdene av kjemikalier man er utsatt for ligger under grensen for trygt inntak.

      VKM mener det vi trenger bedre metoder for å vurdere kombinasjonseffekter særlig ved nivåer på linje med dem vi utsatt for i dagliglivet. Det foregår stor aktivitet på dette området internasjonalt. VKM følger nøye med arbeidet. Blant annet har EUs mattrygghetsorgan EFSA bestilt en systematisk litteraturgjennomgang av kombinasjonseffekter av blandinger av 100 kjemikalier som er relevante for EFSA. Rapporten skal være ferdig innen utgangen av 2014.

      Hilsen Jan Alexander, leder av VKMs Hovekomité

  2. Hei VKM

    Jeg syntes det er vanskelig å vurdere min risiko når jeg spiser mye frukt og grønt. Når jeg spiser ca 12 bananer gjennomsnittlig i løpet av en dag så er dette antageligvis over hva som er antatt daglig «dose». Hvordan kan jeg da regne ut dette praktisk i min hverdag? Også sett i sammenheng med resten av maten jeg spiser. Jeg trenger å få presentert innhold av pestecides og grenser samt antatt daglig inntak for så kunne ta avgjørelsen selv om jeg skal spise økologisk eller velge en annen mat til måltidet.

    Hvordan kan jeg oppnå dette?

  3. Det ser ikkje ut til at VKM har gode svar på hand, slik som det vart lova.

    Utfordringa for VKM er å uttale seg på tvers av EFSA, som er instansen som gjer desse vurderingane med binding for Noreg.

    Eller tek eg feil?

    • Mulig jeg stilte et vanskelig spørsmål, men jeg tar gjerne svar som ikke nødvendigvis handler om mitt eksempel. Trenger bare en metode å benytte hvor jeg kan være trygg på at jeg ikke blir syk av maten jeg spiser.

      • Ja, Tommy B, det er eit komplisert spørsmål som er utfordrande å svare på.
        Etter å ha studert mange rapportar og vurderingar om fastsetting av grensevderdiar (MRL) der både normalinntak og kroppsvekt spelar inn blir det vanskeleg, Og når attpåtill samspeleffekten (coctaileffekten) skal vurderast blir det også meir utfordrande ettersom metodedokumenta for dette ikkje er ferdig definert.
        Difor møter ein kunnskapsløyse der ein trøystar seg med VKM si vurdering frå 2008 om at der er liten risiko ved samspell mellom fleire pesticidar.

        Før-var prinsipp kan ikkje måle seg mot vitskap, uansett kor lite eksakt vitskapen er på dette området.

      • Hei Thommy og takk for kommentar,

        Spørsmålet du stiller er godt. Grunnen til at svaret har latt vente på seg er at vi måtte hente inn informasjon fra andre. Oppgaven til VKM er å gjøre risikovurderinger og nytte- og risikovurdering, som danner grunnlag for blant annet kostholdsråd.

        Stort sett får VKM i oppgave å gjøre risikovurderinger av ett eller flere stoffer, som plantevernmidler, miljøgifter eller naturlige giftstoffer. I noen tilfeller har vi også vurdert og vektet nytte fra næringsstoffer opp mot risiko fra stoffer som plantevernmidler, miljøgifter eller naturlige giftstoffer. Vurdering av fisk og morsmelk er to eksempler. Vi har også gjennomgått og vurdert hva forskningen sier om cocktaileffekter.

        Når det gjelder spørsmålet ditt om hva du bør og ikke bør spise, så er dette spørsmål til Mattilsynet og Helsedirektoratet. Helsedirektoratet gir generelle kostholdsråd mens Mattilsynet gir råd om ting man bør være forsiktig med.
        Oppgaven til VKM er å bidra til det uavhengige og vitenskapelige grunnlaget som myndighetene bruker når de skal gi råd, men det er ikke VKM som skal gi rådene.

        Når det gjelder eksempelet ditt, bananer, har vi ikke gjort risikovurderinger knyttet til plantevernmiddelrester og bananer. Vi har imidlertid kontaktet Bioforsk, som viser til at det finnes data for banan i «Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i næringsmidler» for 2013. Dette er stikkprøvebasert og det er tatt ut totalt 41 prøver av banan. Bananene er her analysert med skall.

        Årsrapportene fra overvåkingsprogrammet for plantevernmidler finner du her >

        Når det gjelder VKMs arbeid, publiserte vi i april i år en forskningsoppsummering av økologisk og konvensjonell matproduksjon.
        Det er her en egen delrapport om plantevernmiddelrester. Overvåkingsdata fra EU-land og Norge viser at økologisk mat inneholder mindre plantevernmiddelrester enn konvensjonell mat, men at de mengdene som finnes i konvensjonell mat også ligger under nivåene som gir helserisiko.

        Beregninger som VKM har gjort viser at norske forbrukere får i seg lite plantevernmiddelrester, enten de spiser konvensjonell eller økologisk mat. Det er første gang en slik beregning har vært gjort i Norge.

        Det fins per i dag ingen etablert metode for risikovurdering av kombinasjonseffekter mellom rester av ulike plantevernmidler. Eksisterende kunnskap tyder imidlertid på at eventuelle kombinasjonseffekter blir tatt hensyn til i de sikkerhetsmarginer som benyttes ved vurdering av enkeltstoffer.

        Spørsmål om fisk
        VKM er i ferd med å ferdigstille en nytte- risikovurdering av fisk. Vi jobber nå blant annet med spørsmål- og svarliste som skal brukes i forbindelse med publiseringen. Send oss gjerne spørsmål du mener vi bør ha svar på når vurderingen publiseres.

        Hilsen
        Astrid Bjerkås
        Kommunikasjonssjef i VKM

  4. Takk for svar Astrid!

    Jeg er godt kjent med rapporten fra Mattilsynet. Som du sier er dette et komplisert området. Du nevner dere har gjort beregninger i den norske befolkningen, hvordan er denne beregningen foretatt? Er dette en beregning ut i fra solgte matvarer og deretter knyttet til funn eller er det en studie? Kan ikke huske å ha lest om disse detaljene i rapporter fra VKM. Denne type beregning ville jo være nyttig for mannen i gata også?

    Takk for inspill som jeg kan ta videre til Mattilsynet i min søken i å konkretisere dette.

    • Thommy B, det er flott at du stiller spørsmål til Mattilsynet.

      Noreg har sidan 2009 vore underlagt regimet frå EU, mellom anna fastsetting av grenseverdiar (MRL). Difor får du ikkje anna svar enn at grenseverdiane tek høgde for helsefaren.

      Mattilsynet tek, slik som VKM skriv, ca 1300 stikkprøvder pr år, i all hovudsak i vegetabiler.
      Ca 900 av disse er førehandsdefinerte frå EU etter ei rullerande matrise.

      Den store manglande prøvetakinga er i innsatsfaktorane i kjøtt, egg og melkeproduksjon, der mykje av fôret er importert. I 2014 er der teke 10 prøver og i 2015 har Mattilsynet varsla at der ikkje skal takast prøver på grunn av innsparingar.

      Når vi samstundes veit at både korn, soya og mais blir tvangsmodna/uttørka (desiccated) ved hjelp av mellom anna paraquat og glyfosat (Roundup) tett før hausting er det etter mi meining ansvarslaust. Paraquat vart i 2007 forbode brukt i Europa ved at EU-domstolen sette til sides eit direktiv som tillot fortsatt bruk. Hårsak svært skadelege konsekvensar for yrkesutøvar, miljø og helse ved konsum. I forvaltninga var dei undrande til at dette stoffet framleis er i bruk. Det er i bruk i 90 land, alle statar i USA bortsett frå California (delvis). Så da så.

      Men VKM er stort sett parkert på sidelinja i slike saker.

      Helse og mattryggleik fins bare som fraser på glansa papir.

      • Hei Geir

        Mattilsynet har også kampanjer hvor det ser på nye ting som kommer på markedet slik som superfood for noen år siden. Så det er ikke like svart som du kanskje maler det, men både Mattilsynet og vi synes at det gjøres for å kontroller. De sammenligner seg med bla. Sverige og Danmark hvor man gjennomfører flere kontroller og mindre saksbehandlingstid. Det som forundrer meg er at man egentlig ikke vet om det jeg spiser er trygt eller ikke. Jeg er i gang med å legge opp et kostsholdsløp som er basert på frukt og grønt. Dette ønsker jeg å gjøre i visshet om at dette kan gjøres uten å kjøpe alt økologisk.

        Eksempler:
        Smoothies: 10 bananer, 300 g blåbær, 2 håndfull spinat og vann/kokosvann
        Lunsj: 4 tomater, håndfull spinat, 1/2 agurk, mais, 300 g salat, 1 rød paprika, 200g pintobønner, 1 stk kokt brokkoli, 1 middels rødbet.
        Middag: 400 g poteter, 2 stk brokkoli, 1 stk blomkål, 2 gulrøtter, 2 dl grønne erter, 1 løk.

        Ut fra dette ønsker jeg å sette opp ut fra funnene hos Mattilsynet alle ulike stoffer jeg «kan» få i meg og gå ut fra høyeste funn. Deretter se på effekten av mengden og gjøre min egen risikovurdering ut fra disse data. Dette er det eneste praktiske å gjøre når hverken VKM eller arbeidet fra Mattilsynet hjelper meg noe i det praktiske.

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s