Still spørsmål til ekspertene når Vitenskapskomiteen publiserer rapport om økologisk og konvensjonell mat og produksjon 30. april

Vitenskapskomiteen for mattrygghet overleverer 30. april en rapport til Mattilsynet hvor forskning og annen kunnskap om økologisk mat og matproduksjon er sammenstilt og vurdert.

Hva sier forskningen om forskjeller mellom økologisk og konvensjonell mat?

Av Astrid Bjerkås, kommunikasjonssjef i VKM 25. april 2014

VKM har på oppdrag fra Mattilsynet, sammenstilt og vurdert forskning og annen kunnskap om økologisk mat og produksjon, sammenlignet med konvensjonell produksjon. VKM har vurdert forskjeller for plantehelse og planteproduksjon, dyrehelse og dyrevelferd, og folkehelse.

Les mer om oppdraget som VKM har fått av Mattilsynet.

Presentasjon av rapporten

Onsdag 30. april kl 10.00 vil VKM overlevere rapporten til Mattilsynet. Overleveringsmøtet, som holdes i auditoriet til Mattilsynet på Adamstua i Oslo, er åpent for alle interesserte.

VKMs eksperter vil presentere konklusjonene i vurderingen, og både Mattilsynet og VKM vil være tilgjengelige for spørsmål.

Rapporten offentliggjøres samtidig på VKMs nettsider www.vkm.no

Nettmøte

Fra klokken 1230 til 1330, etter overleveringen, inviterer VKM til nettmøte her på bloggen. Da sitter VKMs eksperter klare til å svare på spørsmål og kommentarer til vurderingen.

19 thoughts on “Still spørsmål til ekspertene når Vitenskapskomiteen publiserer rapport om økologisk og konvensjonell mat og produksjon 30. april

  1. Jeg har over flere år fulgt med i debatten rundt hvilken mat som er sunnest, økologisk eller konvensjonell.
    I disse årene er der nesten like mange konklusjoner som der er rapporter, mer eller mindre vitenskapelige.
    For egen del fester jeg mest lit til produksjonsmåten for mine valg av økologisk mat, først og fremst fraværet av fraværet av kjemisk/syntetiske plantevernmiddel og kunstgjødsel i dyrkingsprosessen.
    Fraværet av nesten alle E-stoffer veier også inn.

    Vi har de siste 50 årene sett en eksplosiv økning i allergier, en stor nedgang i innholdet av næringsstoffer i maten.

    Etter min mening er mange av årsakene å finne i dyrkingsmåten og i avlsarbeidet i grøntsektoren, avlsarbeid som har andre siktemål enn næringsverdi.

    Det er rimelig godt dokumentert at kjemisk/syntetiske plantevernmiddel kan ha nedbrytende effekt i kroppen, celleforstyrrelser og hormonforstyrrelser inkludert.

    Ved studier gjort i EFSA kommer det stadig fram nye negative følger ved disse midlene, noe som ikke var framtredende i den opprinnelige godkjenningen. Dette blir underbygget av at produsenten har problemer med å besvare tilleggsspørsmål fra EFSA ved fornyet behandling.

    Jeg mener at sunnhetsbegrepet må omfatte også den kjemisk/syntetiske biten, inkludert usikkerheten ved vurdering av samspilleffekten (coctaileffekten) av de forskjellige midlene.
    Det siste har EFSA nå utviklet et metodedokument, noe som den kjemiske industrien hadde store motforestillinger til i høringsrunden.

    I skrivende stund kjenner jeg rimeligvis ikke til konklusjonen av VKM sin studie.

    I den grad tilstedeværelsen, og fraværet, av de kjemisk/syntetiske plantevernmidlene ikke er vurdert i sunnhetsdrøftingen vil jeg være takknemlig for VKM sin begrunnelse i varslede nettmøte.

    Denne kommentaren er å anse som et spørsmål for besvarelse i nettmøtet.

    • Det vi sier i vår vurdering er at overvåkingsdata fra EU-land og Norge viser at økologisk mat inneholder mye mindre plantevernmiddelrester enn konvensjonell mat, men at også mengdene som finnes i konvensjonell mat ligger under nivåene som gir økt helserisiko.

      Beregninger som VKM har gjort viser at norske forbrukere får i seg lite plantevernmiddelrester, enten de spiser konvensjonell eller økologisk mat. Det er første gang en slik beregning har vært gjort i Norge.

      Det fins per i dag ingen etablert metode for risikovurdering av kombinasjonseffekter mellom rester av ulike plantevernmidler. Eksisterende kunnskap tyder imidlertid på at eventuelle kombinasjonseffekter blir tatt hensyn til i de sikkerhetsmarginer som benyttes ved vurdering av enkeltstoffer.

      Du har kanskje flere spørsmål nå som du har tatt en første kikk på rapporten?
      Hilsen
      Edgar Rivedal i VKM

  2. Jeg har lagt inn en kommentar på blogginnleget formulert som et spørsmål til nettmøtet.

    Det var litt uklart om framgangsmåten, derfor denne helgarderingen.

    Dersom det trengs en presisering kan jeg treffes på telefon 90854120

    Med vennlig hilsen

    Geir Ole Sætremyr

    Ålesund.

    Fra: Trygg mat [mailto:comment-reply@wordpress.com] Sendt: 25. april 2014 12:38 Til: golsaetr@online.no Emne: [Nytt innlegg] Still spørsmål til ekspertene når Vitenskapskomiteen publiserer rapport om økologisk og konvensjonell mat og produksjon 30. april

    Tryggmatbloggen posted: «Av Astrid Bjerkås, kommunikasjonssjef i VKM 25. april 2014 Vitenskapskomiteen for mattrygghet overleverer 30. april en rapport til Mattilsynet hvor forskning og annen kunnskap om økologisk mat og matproduksjon er sammenstilt og vurdert. VKM har «

  3. Har bare lest deler av rapporten, men stussa på en ting. Negativt effekt av økologisk griseproduksjon nevnes «rovdyrangrep, en utfordring for griser som har tilgang til uteområder».

    Kan ikke huske å ha lest om griser som har blitt drept av rovdyr. De går jo i innhegning, så langt mindre utsatt enn feks sau på utmarksbeite. Prøvde også å leite i kildehenvisningene, men slet med å finne dokumentasjon på at dette er et problem. .

    Ville anta at grisunger kanskje er utsatt for angrep fra rev, men Virgenes gård skriver på sine nettsider: «Hønene går ute på eng hele sommeren blant grisene i egen innhegning, dette gir fantastiske egg fra lykkelige høner Grisene holder rovdyr borte».

    Har dere noen tanker om hvor stort problem dette er?

    • Hei Kim

      Generelt er omfanget om økologisk svineproduksjon i Norge relativt beskjedent. I noen europeiske land er det imidlertid et stort omfang av utendørs konvensjonell smågrisproduksjon. Tall fra England antyder at mer enn 25 % av smågrisproduksjonen er utendørs. Dyr som holdes utendørs vil være mer eksponert for rovdyr, og i smågrisproduksjonen vil rev utgjøre en potensiell fare for smågris uten at vi kan tallfeste dette.

      Hilsen
      Knut Bøe i VKM

      • Hei Jon Magne,
        Svaret er som over at generelt er omfanget om økologisk svineproduksjon i Norge relativt beskjedent. I noen europeiske land er det imidlertid et stort omfang av utendørs konvensjonell smågrisproduksjon. Tall fra England antyder at mer enn 25 % av smågrisproduksjonen er utendørs. Dyr som holdes utendørs vil være mer eksponert for rovdyr, og i smågrisproduksjonen vil rev utgjøre en potensiell fare for smågris uten at vi kan tallfeste dette.
        Hilsen
        Ingfrid Slaatto Næss i VKM

      • Hei,
        Jeg stusser også på dette med deres påstander om rovdyrproblematikken. Knut Bøe her og Ingfrid Slaatto Næss (lenger nede) svarer at dere ikke har tall f.eks fra England som påviser større dødelighet som følge av rovdyrtap blant smågris og kylling i økologisk produksjon. Men hvis man har en produksjon med et såpass stort omfang som 25% av smågrisproduksjonen i England utendørs, da har de vel tall for rovdyrtap, dersom dette er et problem? Skulle ikke denne rapporten være en oppsummering av faktisk kunnskap? Dere skriver at «rev vil utgjøre en potensiell fare for smågris». Hvordan kan dere komme med en slik påstand i en rapport som dette, hvis det ikke finnes tall som dokumenterer problemet? Kunne det f.eks tenkes at det faktisk kan værre motsatt? At når mordyr og unger får utøve naturlig adferd utendørs, blir dødeligheten blant avkommet lavere enn når de er innesperret i trange båser? Ut fra mitt kjennskap til purker med smågris, tror jeg ikke en rev ville hatt mye å stille opp med i åpent lende! I media ellers blir det jo rimelig bombastisk slått fast at deres manglende funn av store helseforskjeller mellom økologisk og konvensjonell mat, nettopp betyr at slike forskjeller ikke finnes. Men i tilfellet med påstanden om rovdyrtap, er det altså motsatt: Mangel på tall betyr likevel at det er et problem som er såpass alvorlig at det må være med i denne rapporten? Dette henger da ikke på greip, for å bruke et lite vitenskapelig uttrykk! Jeg imøteser deres svar på dette.
        Vennlig hilsen Marit Grinaker Wright, seniorrådgiver i Oikos – Økologisk Norge

      • Hei Marit,

        Omfanget av utendørs produksjon i norsk svinehold er svært lite. Derimot er omfanget av utendørsproduksjon for svin ganske betydelig i blant annet England.

        I VKMs arbeid med utredningen om dyrehelse og dyrevelferd i økologisk og konvensjonell produksjon kontaktet vi professor Sandra Edwards ved Newcastle University, som mange mener er kanskje verdens mest anerkjente ekspert på adferd og miljø til svin. Hun kunne informere om at predatorer absolutt er et problem i utendørs svineproduksjon i England. Rev ser ut til å være det største problemet og enkelte har antydet at smågrisdødeligheten kan bli så høy som 20 % der problemene er store. Rovfugler kan også være et problem.

        Data som belyser rovdyrproblemet foreligger i produksjonsjournaler fra gårder med utendørs svineproduksjon i England. Merkelig nok foreligger det svært få vitenskapelige rapporter om dette. Problemstillingen er imidlertid belyst noe i følgende publikasjon:

        AN ANALYSIS OF THE CAUSES OF PIGLET MORTALITY IN A BREEDING HERD KEPT OUTDOORS By:EDWARDS, SA (EDWARDS, SA); SMITH, WJ (SMITH, WJ); FORDYCE, C (FORDYCE, C); MACMENEMY, F (MACMENEMY, F) VETERINARY RECORD, Volume: 135, Issue: 14, Pages: 324-327 Published: OCT 1 1994

        Abstract:
        The 229 piglets which died on an outdoor unit during a period of eight months were examined post mortem to determine the cause of death. The majority of the deaths (72 per cent) had occurred by the time that the litter was first inspected and of these 2.7 per cent had uninflated lungs and 53 per cent of the piglets born alive had no food in the stomach. Seventeen per cent of the stillborn pigs were of type I and 83 per cent were of type II. It was impossible to identify stillborn piglets reliably from their external appearance alone. At all ages, crushing was the most common cause of death (72 per cent of liveborn piglets). Six per cent of the corpses of the piglets had been damaged by birds, and attacks on live piglets occurred in the later stages of the study.

        Det er da bakgrunnen for at vi i rapporten påpeker at rovdyr kan være et problem ved utendørs svineproduksjon.

        Hilsen
        Knut Bøe i VKM

  4. Vi har også fått noen spørsmål på e-post. Et av dem er: Overrasker resultatene dere?

    Det er ikke overraskende at dette er et vanskelig forskningsområde. Generelt er kostholdsforskning et vanskelig område fordi kosten vår er sammensatt og varierer gjennom et langt livsløp, og sykdom (og helse) utvikler seg over tid.

    Emnet kompliseres ytterligere når man skal sammenlikne grupper som får økologisk mat med grupper som får konvensjonell mat.

    De færreste grupper spiser 100% enten eller. I tillegg mangler det gode forklaringsmodeller på hvorfor økologisk mat skulle påvirke helsen vår i mer positiv retning enn annen mat så lenge man har en kost som samsvarer med myndighetenes kostråd.

  5. Ser at det er økt fokus på forholdet mellom omega 3 og 6-fettsyrer i maten vår, fra leger men også fra feks NIFES.
    Kort fortalt har vi gått fra ca 5:1 forhold til et sted mellom 10:1 og 20:1. En kilde til økt omega 6 er kjøtt (særlig svin, kylling), egg og melkeprodukter fra konvensjonell produksjon, da økt bruk av kraftfor bidrar til dette.
    Forskning viser at det høye forholdstallet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer sammenfaller med en rekke negative helseeffekter, blant annet økt risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft og betennelsestilstander som inngår i livsstilssykdommene (sier NIFES).

    Har dette vært oppe til vurdering? Kan ikke finne noen vurdering i deres rapport.

    • Hei Kim,
      Betydningen av forholdet mellom n-6 og n-3 fettsyrer for vår helse er fortsatt usikker, hvilket er omtalt i de nye anbefalingen for kosthold og næringsstoffer, Nordic Nutrition Recommendations 2012.

      På 70- og 80-tallet hadde vårt kosthold en høy n-6/n-3 ratio, men denne har gått ned, og i en studie fra Den norske mor og barn-undersøkelsen har man beregnet n-6/n-3 ratioen å ligge mellom 2.5 til 8.1 med et gjennomsnitt på 5.4 blant 40 000 kvinner.

      Det kan kanskje tenkes at noen kan komme opp i en ratio på 20 i dag, men det vil i så fall være et ekstremt og kjøttrikt kosthold. En forklaring på at vi i dag har et kosthold med en lavere ratio enn tidligere er at vi nå bruker mer rapsolje og olivenolje og mindre av solsikkeolje og soyaolje.

      Hilsen
      Margaretha Haugen i VKM

  6. Spørsmål vi har fått på e-post: Hva med cocktaileffekten?

    Det er stor oppmerksomhet og mye pågående arbeid globalt om hva som kan gjøres for å utvikle metoder for risikovurdering av kombinasjonseffekter. Det gjelder alle typer eksponering, også plantevernmidler.

    Dette er svært komplekse problemstillinger pga stort antall stoffer med mange ulike effekter og mekanismer. Eksisterende kunnskap tyder på at eventuelle kombinasjonseffekter blir tatt hensyn til i de sikkerhetsmarginer som er lagt inn i vurdering av enkeltstoffer.

  7. Spørsmål på e-post: Hvor mye manglet for at dere skulle kunne si at økologisk mat er positivt eller negativt for helsen?
    Det mangler gode og systematiske studier med konsistente funn som undersøker relevante helseutfall for økologisk produsert mat. Både randomiserte, men også prospektive studier som sammenlikner helseutfall hos grupper som får økologisk mat med konvensjonell mat, og der matinntaket er godt kontrollert, og eventuelle andre faktorer er justert for.

  8. Hei Geir Ole,
    Takk for innspill til rapporten om økologisk og konvensjonell mat.

    Du skriver ganske generelt, men jeg skal likevel prøve å knytte kommentarer til noen av innspillene.

    Jeg syns også at det kan virke som at det er en del forutinntatte holdninger («etablert prestisje») når det gjelder økologisk mat og at det derfor er viktig med diskusjoner og meningsutvekslinger.

    Vi anså det som viktig å få fram i rapporten at det er store geografiske forskjeller når det gjelder restverdier av plantevernmidler. At restverdiene ser ut til å være lavere i produkter analysert i Norge (og Danmark) skyldes trolig både at vårt nordiske klima krever mindre bruk av plantevernmidler enn land med et varmere klima, at vi har et strengt regelverk, og at dette regelverket blir håndhevet. Elles er det selvsagt riktig som du skriver, og som det heller ikke er lagt skjul på i rapporten, at vi er del av et internasjonalt matmarked.

    Det er utviklet ekstremt følsomme analysemetoder for blant annet plantevernmidler. Det er derfor ikke overraskende at det gjenfinnes restverdier i frukt og grønsaker som behandles med plantevernmidler. Det betyr at vi har gode verktøy for overvåkning. Det er derfor heller ikke rart at man kan finne rester i urin fra mennesker eller dyr som har spist produkter som inneholder rester.

    Utskilling gjennom urin har plantevernmidlene til felles med tusenvis av andre kjemikalier som vi eksponeres for hver eneste dag. Det sentrale er at det er mengde av stoff som man blir eksponert for som må vurderes for å kunne si noe om eksponeringen kan gi opphav til en eventuell økt helserisiko. Det er gjort i denne rapporten og i tidligere rapporter med samme konklusjon: Inntak av rester av plantevernmidler ligger godt under det som anses å kunne gi opphav til økt helserisiko.

    I så måte utgjør plantevernmidler noen av de aller best undersøkte og vurderte stoffer som mennesker utsettes for.

    I risikovurderinger brukes ikke MRL verdier, men ADI (akseptabelt daglig inntak) for å vurdere kroniske effekter, og ARfD (akutt referansedose) for akutt-effekter. MRL er ikke knytta opp mot toksikologiske vurderinger, men mot anbefalt bruks-mengde og bruks–måte av plantevernmiddelet.

    En selvsagt forutsetning er at MRL er lavere enn de verdier som kommer i konflikt med ADI og ARfD, og som regel er MRL svært mye lavere. MRL er derfor en verdi som har til hensikt å begrense bruk av plantevernmidler til et minimum av det som er nødvendig for å oppnå en ønsket effekt av middelet. Derfor forteller ikke en overskridelse av MRL noe om eventuell økt helserisiko, men at det kan tyde på feil og kanskje ulovlig bruk av plantevernmiddelet, noe som myndighetene vil reagere på overfor bruker.

    Når det gjelder betydning av rester av plantevernmidler i fôr, er ikke dette noe som er behandlet i denne rapporten.

    Hilsen
    Edgar Rivedal i VKM

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s