Hva vet forskerne om cocktaileffekter?

Stoffer i blanding

Mange stoffer kan være skadelig for helsen, hvis man får i seg for mye, men gjør stoffer mer skade hvis de opptrer sammen i en cocktail enn enkeltvis? Og hvordan vurdere risikoen for helseskade for blandinger av stoffer?

Av Edgar Rivedal, koordinator for Faggruppen for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, 26. november 2014

Vi har fått nye nettsider, og tryggmatbloggen er flyttet til www.vkm.no/blogg.
Velkommen til de nye nettsidene våre!

Det finnes flere måter stoffer kan virke sammen på, men det er særlig to typer av cocktaileffekter som forskerne er opptatt av:

1) To stoffer, som ikke virker på samme måte, kan påvirke hverandre slik at totaleffekten blir større enn summen av effektene fra hvert av stoffene. Dette kalles synergisme. Her er det gode holdepunkter for at dersom man holder seg innenfor trygg grense for hvert stoff, så ser det ikke ut til at stoffene virker synergistisk.

2) Hvis to stoffer virker på samme måte, så er det stor enighet blant forskerne om at mengdene av hvert enkelt stoff kan summeres og kan resultere i en effekt selv om mengden av hvert enkelt stoff ikke alene kan fremkalle en effekt. Dette kalles additiv effekt.

Når det gjelder kombinasjonseffekter av flere stoffer er det her hovedfokuset blant ekspertene er.

Stoffer i kombinasjon

Risiko sier noe om hvor sannsynlig det er at et stoff gir helseskade og hvor alvorlig helseskaden er.

I dag vurderer ekspertene risiko for ett og ett stoff av gangen. For noen stoffer, som for eksempel PCB-er, vurderer man også risikoen til blandingene av stoffene. Ekspertene bruker forskning for å vurdere hvor mye man tåler av et stoff.

Grensene som settes har høye sikkerhetsmarginer. Det en utstrakt oppfatning blant forskere at sikkerhetsmarginene også tar høyde for at man få i seg stoffene i blanding, bortsett fra når man utsettes for stoffer som virker på amme måte i kroppen.

Utvikling av metoder

Ekspertene er klare på at man trenger bedre metoder for å kunne gjøre mer presise risikovurderinger av stoffer i blanding. det er langt fram før man kan forutse og beregne hvordan alle tenkelige stoffkombinasjoner virker på kroppen – hvis man noen gang vil klare det.

Med bedre metoder for risikovurdering av kombinasjonseffekter av flere stoffer vil myndighetene som gir råd om mat få et enda bedre beslutningsgrunnlag i fremtiden.

Internasjonalt ekspertmøte

EFSA, EUs mattrygghetsorgan har jobbet med kombinasjonseffekter i mange år, og har publisert en rekke rapporter. VKM har også arbeidet med denne saken og publisert rapporter. Nylig arrangerte EFSA et møte om kombinasjonseffekter. Møtet samlet rundt 110 eksperter fra 21 land.

Les mer og last ned program og presentasjoner på nettsidene til EFSA

EFSA arbeider med å gruppere stoffer for å finne ut hvilke som virker på samme måte i kroppen. Dette vil de bruke til å beregne hvordan summen av effektene fra stoffer som virker på samme måte blir i kroppen.

EFSA foreslår å gruppere stoffer, for eksempel plantevernmidler, ut fra om de har samme skadeeffekt på forsøksdyr. Dette skyldes at man i mange tilfelle ikke har kunnskap om stoffenes skadelige virkemåte, men bare hvilke skadetyper de kan føre til.

På møtet diskuterte deltagerne om et første skritt er å starte med å vurdere stoffblandinger der man vet at man har spesielle utfordringer.

VKM har i to omganger gjennomgått og vurdert forskningen om kombinasjonseffekter. Siste gang i 2013.

One thought on “Hva vet forskerne om cocktaileffekter?

  1. Når blir den vitenskaplige usikkerhet så stor at føre-var prinsippet skal gjelde?

    Hvor tungt i disse vurderingene skal GAP veie inn?

    Vi vet at land som vi, og EU, handler med, eksempelvis USA og Brasil, har en langt mer liberal praksis for godkjenning og bruk av plantevernmidler. Vi har sett at flere land påberoper seg handelsploitiske hindringer når de eksempelvis ber om å få justert oppover MRL. Vil slike omsyn veie inn i vurderingene?

    Vil de kritiske anførslene fra Bayer og ECPA under høringen om metodedokumentet vie inn i utformingen, da målt mot utkastet til dokument? Vi har sett at både Bayer og Syngenta har saksøkt EFSA/EU for mellom annet å innføre midlertidig forbud mot bruk noen neonikotinoider i noen kulturer.

    I hvilken grad vil VKM gjøre egne studier målt opp mot norsk praksis og norske forhold med ulike klimatiske forhold, og ulik praksis fra EU?

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s