12 kommentarer om “Fordelene med å spise fisk er langt større enn risikoen fra miljøgifter

  1. I lys av at EFSA har iverksatt en større utredning om coctaileffekten av plantevernmiddel synes konklusjonene over ikke å være i harmoni med et føre-var prinsipp. Når EFSA hadde høring av metodedokumentet var det påfallende at produsentene av plantevernmiddel hadde et vell av innspill der de ville begrense spekteret av analysemetodene og metodikken.

    Jeg hadde ventet at der var en mer åpen holdning fra VKM, og ikke slik det gjenspeiles i melding fra Mattilsynet 03.10.2012 med følgende ordlyd: «»Selv om Faggruppene i VKM, så langt kun i begrenset grad formelt har tatt høyde for mulige samvirkende effekter ved samtidig eksponering for flere kjemiske forbindelser i sine risikovurderinger, anser ikke VKM dette som bekymringsfullt»»

    Siden VKM påberoper seg å følge med i timen skulle jeg ønske en mer utdypende analyse i lys av prosessen som er i gang, ikke bare uttrykke at de skal ta hensyn til etterpåklokskapen.

    • Jeg ser at VKM i en anne blogg viser til gjennomgang av konklusjoner fra 2008 og skriver som følger:

      «»VKM mener nå som i 2008 at det generelt er lite sannsynlig at kombinasjonseffekter oppstår når stoffer opptrer sammen i doser under stoffenes trygge inntaksverdier. Grunnen er at disse verdiene for kjemiske stoffer har stor sikkerhetsmargin og at mange stoffer ikke får større effekt når de opptrer sammen enn når de opptrer alene, sier Jan Alexander, leder av Hovedkomiteen i VKM.

      – Unntaket er, mener VKM, når vi utsettes for stoffer som virker på samme måte i kroppen. Stoffer med samme virkemåte vil kunne legges sammen (dose addisjon) og i noen tilfeller gi risiko for helseskade hvis det samlede nivået blir tilstrekkelig høyt, selv om man utsettes for trygge mengder av hvert enkelt stoff. Et eksempel er dioksiner og dioksinliknende stoffer. Der legges disse sammen når vi vurderer risikoen, sier Alexander. «»

      Her gir en til kjenne at der er potensiale for coctaileffekter, men at en ikke p.t. vet nok.

      Samtidig sier VKM at der ikke er grunn til bekymring.

      Dersom en leser EFSA sine innspill til vurderingsmetoder fokuseres det nettopp på stof med likhetstrekk for virkemekanismer.

      For å konkretisere et spørsmål til vurdering:

      Dyrkingspraksis i områder som vi har handelsrelasjoner til, og som vi importerer fra, er det blitt vanlig å utvide bruken av ugrasmiddel til også å omfatte pre-harvest behandling med tilsvarende eksponering gjennom sluttproduktet.

      I denne gruppen befinner seg stoff som glyfosat, parakvat, dikvat og klormekvat, alle med sannsynlig tilstedeværelse i importerte fôr- og matvarer. Det blir i svært liten grad testet for restverdier av disse stoffene, kanskje fordi de faller utenfor spekteret i multitestene (M85/M86) og derfor må kjøres separat og gjøres i utlandet.

      Kan VKM gjøre en vurdering av om det burde fokuseres på dette i tråd med mandat nedfelt gjennom delegering fra Helse- og Omsorgsdepartementet?

      Det bør ikke hvile et inntrykk av at vi per i dag ikke har nok kunnskap, samtidig som man hevder at der ikke er grunn til bekymring.

      Hvor er føre-var prinsippet?

    • Hei Geir Ole Sætremyr,

      Det er riktig at EFSA, på linje med en rekke andre internasjonale institusjoner har igangsatt et betydelig arbeid med utvikling av nye måter å vurdere og kvantitere betydning av samvirkende effekter (også kalt coctaileffekt) av kjemikalier, som for eksempel plantevernmidler.

      VKM følger med og deltar i det som skjer på dette området, og har tidligere utarbeidet en rapport i 2008, og oppdatert denne i 2013.

      Det er nødvendig å innse at det å etablere metoder for en kvantitativ bestemmelse av samvirkende effekter er en formidabel oppgave. Om den i hele tatt lar seg løse er usikkert. Som mennesker eksponeres vi for flere ti-tusener ulike kjemikalier med ulike egenskaper, og vi er i dag svært langt fra å besitte nok kunnskap til å kunne beregne samvirkende effekter for alle disse.

      Det som en likevel mener å vite fra eksisterende forskning er at ved de lave konsentrasjonene det som regel er snakk om når det gjelder for eksempel rester av plantevernmidler, ser ut til at eventuelle kombinasjonseffekter er så små at de er tatt hensyn til i de sikkerhetsmarginer som brukes ved vurdering av enkeltstoffer.

      På bakgrunn av dette vil selvsagt noen mene at resurser bør brukes på andre ting enn kombinasjonseffekter. Det er likevel en overveiende holdning at arbeidet med å utarbeide metoder for å bestemme eventuelle kombinasjonseffekter skal fortsette. Ikke nødvendigvis fordi en frykter alvorlige ukjente effekter av kombinasjoner, men fordi det er viktig å få bekreftelse på at det man antar er riktig, og fordi det er ønskelig med større presisjon i risikovurderinger.

      Se også tidligere innlegg om coctktaileffekter på denne bloggen: https://tryggmatbloggen.com/2014/11/26/hva-vet-forskerne-om-cocktaileffekter/#more-494

      Hilsen
      Edgar Rivedal
      Koordinator for faggruppen for plantevernmidler

  2. Sitat fra denne publiseringen: «»Tillatte grenseverdier (Maximum Residue Level, MRL) for plantevernmiddelrester i mat som skal selges må ikke forveksles med tålegrensen for helseskade av de samme plantevernmidlene, slik det ble gjort i Ekko-innslaget. MRL-verdien er satt for å sikre at det ikke brukes mer av et plantevernmiddel enn det som trengs for å bekjempe skadegjørerne på plantene. Den er en handelsgrense og ikke det samme som tålegrensen for helseskade av plantevernmidler, som kalles akseptabelt daglig inntak (acceptable daily intake, ADI). «»

    Siden de årlige rapportene om restverdier av plantevernmiddel forholder seg til +/- MRL, vil det være betimelig at VKM gir en mer utdypende beskrivelse av dette, inkludert hvorfor EFSA ofte justerer MRL.
    Også hvorfor EFSA i den senere tid tar forbehold om fastsettelse av MRL på grunn av manglende dokumentasjon fra produsentene, se Reasoned Opinion 150115 når det gjelder dikvat.

    • I min foregående kommentar ba jeg VKM å redegjøre nærmere for sin definisjon av MRL. Så langt kan jeg ikke se at de har gjort det, heller ikke i det lengre blogginnlegget.

      Jeg synes ikke behovet er blitt mindre etter følgende oppslag på Matportalen:

      http://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/plantevernmidler/mer_om_plantevernmidler

      Ingen kan være tjent med at definisjonen er diffus.

      Jeg er fullstendig klar over at GAP spiller en rolle i fastsettelsen av MRL.

      Jeg har også registrert forenklede framstillinger av at MRL er satt med en sikkerhetsmargin på 100 ganger (uttalt muntlig fra en koordinator hos VKM (10×10 ganger)).

      Det er derfor grunn til undring når aktører, enten produsenter av midler eller aktører, krever MRL hevet for å hindre handelsbarrierer, og som de som oftest får gjennomslag for slik at multiplikatoren eksempelvis kan bli redusert til 20 ganger.

      Jeg har tiltro til at VKM kan gi en utdypende forklaring, sjøl om dette tradisjonelt faller utenom bestillingene fra Mattilsynet.

    • Hei Geir Ole Sætremyr,

      MRL (Maximum Residue Level) er grenseverdien for hvor mye av et plantevernmiddel som det lovlig kan være i et produkt som frembys for salg. MRL uttrykkes vanligvis i mg/kg. Det fins en MRL verdi for hvert produkt og hvert plantevernmiddel. Soppmiddelet iprodion har for eksempel en MRL i gulrot på 10 mg/kg. Det betyr at det det ikke er lov å selge gulrot som inneholder mer enn 10 mg iprodion per kg.

      Fastsettelse av MRL er basert på GAP (Good Argricultural Practice). Middelet blir da brukt forskriftsmessig med hensyn på dose og tid for sprøyting, og deretter blir restverdiene i produktet målt. MRL-verdien blir så satt på grunnlag av dette i internasjonale fora som Codex Alimentarius.

      Hensikten med å sette MRL-verdiene på denne måten er å begrense bruken av plantevernmidler til det som er nødvendig for å oppnå ønsket effekt. Denne måten å fastsette MRL-verdier kan være grunnen til at EFSA tar forbehold om manglende dokumentasjon om bruk fra produsenter.

      Forutsetningen for de fastsatte MRL-verdiene er selvsagt at de ikke er i konflikt med de toksikologiske referanseverdiene, som for eksempel ADI (akseptabelt daglig inntak) som sier hvor stort inntak av et stoff en kan ha hver dag gjennom hele livet uten at det fører til en helserisiko.

      Ved overskridelser av MRL er det grunn til å tro at sprøytemiddelet er brukt på feil måte, enten ved for stor dose eller for tett opptil høstingstidspunkt. Det trenger imidlertid ikke bety at denne overskridelsen fører til at inntaket overskrider den toksikologiske referanseverdien, og dermed gir helserisiko.

      Som nevnt blir det fastsatt en MRL for hvert plantevernmiddel, og denne verdien kan variere for ulike produkttyper. For eksempel er MRL for iprodion i agurk 2 mg/kg, altså 5 ganger lavere enn i gulrot. Dette skyldes at man gjennom prøving har erfart at det trengs mindre iprodion for ønsket virkning i agurk. Hensikten er igjen å minimalisere bruken av plantevernmidler ved å ikke tillate bruk av større mengder enn det som er nødvendig for ønsket virkning i ulike kulturer.

      MRL-verdier i kulturer der et middel ikke er godkjent blir satt svært lavt, ofte på analytisk deteksjonsgrense. Hvis middelet senere blir vurdert og godkjent i nye kulturer vil MRL-verdien kunne bli økt, ofte betydelig. Dette kan oppfattes som dramatisk, men trenger ikke å være det. Forutsetningen for alle MRL-verdier er at de aldri skal føre til en eksponering som er i konflikt med de toksikologiske referanseverdiene. Oppstår slike tilfeller skal bruk av middelet ikke tillates.

      Hilsen
      Edgar Rivedal
      Koordinator for faggruppen for plantevernmidler

      • Fra Matportalen, som jeg oppfatter å være Mattilsynet sitt talerør (se link over):

        «»»Grenseverdier for rester av plantevernmidler i mat

        For å sikre at restnivået i mat er helsemessig trygt, og at plantevernmidlene brukes på lovlig måte, settes det grenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler. Grenseverdiene er fastsatt i forskrifter som håndheves av Mattilsynet. De norske grenseverdiene er de samme som i EU.

        Grenseverdier settes ut fra omfattende dokumentasjon av plantevernmiddelets helsemessige og agronomiske egenskaper. Det overordnede når man setter en grenseverdi, er at det skal sikre at restmengdene av plantevernmidler i matvaren ikke er helseskadelige. Eksisterende grenseverdier kan endres hvis bruksområdet er endret, eller hvis det har kommet ny dokumentasjon om stoffenes toksikologiske egenskaper som tilsier at grenseverdien burde være lavere. «»»»

        Dette er noe bredere definisjon enn hva VKM synes å mene.

        Derfor er det viktig at fagmiljøene harmoniserer sitt syn.

        For øvrig har jeg lest meg opp på alle forskjellige variasjoner av MRL.

      • Etter å ha fundert litt på hva VKM her uttaler er konklusjonen at Mattilsynet sitt fokus er feil, til og med spill for galleriene.

        Det er også i tråd med hva leder for (den gang) Pesticidlaboratoriet for 10-15 år siden uttalte i et intervju med Dagbladet: «Det er feil å tro at grenseverdiene er satt av hensyn til folkehelsen».

        Hva blir så veien videre?

  3. I see you don’t monetize your website, don’t waste your traffic,
    you can earn extra cash every month because you’ve got hi quality content.
    If you want to know how to make extra bucks,
    search for: Boorfe’s tips best adsense alternative

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s