Hva skal VKM bli bedre på de neste tre årene?

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har i flere måneder jobbet med vår nye strategi for perioden 2015 til 2018. Strategien skal være en endringsstrategi. I det ligger det at vi konsentrerer oss om de områdene hvor vi ønsker å utvikle oss.

Av Astrid Bjerkås, kommunikasjonssjef i VKM 04.03.2015

Vi har fått nye nettsider, og tryggmatbloggen er flyttet til www.vkm.no/blogg.
Velkommen til de nye nettsidene våre!

Både sekretariatet og medlemmene i VKM har deltatt i arbeidet med den nye strategien vår, og oppdragsgivere og departementene har kommentert på utkastet til strategi. Hovedkomiteen i VKM hadde strategien på agendaen på siste møte 27. februar. Nå gjenstår språkvask, før strategien er klar til å kunne vedtas av VKMs direktør.

Så hva skal VKM bli bedre på de neste tre årene? Ett av områdene er kommunikasjon. I fjor vedtok VKM ny kommunikasjonsstrategi for perioden 2014 til 2018. Bedre dialog løftes frem som et satsingsområde i forslag til ny strategi. Når vi sier bedre dialog, så mener vi for eksempel hvordan vi kan samarbeide tettere med våre berørte parter for å nå målene våre, samtidig som vi innehar rollen som uavhengig vitenskapskomité. Målet med kommunikasjonsarbeidet til VKM er at samfunnet skal ha tillit til VKMs arbeid og VKM som etat.

Bedre dialog

I fjor høst var en av våre ansatte på seks ukers utveksling i sekretariatet til EFSA. I bytte fikk vi en av EFSAs eksperter på kommunikasjon mot organisasjoner og næring. Hennes arbeid ga oss verdifulle innspill til hvordan vi kan bli bedre. Fremover ønsker vi å utforske mulighetene for å opprette møteplasser. Dette gjør vi for å bedre dialogen med våre berørte parter underveis når vi gjør risikovurderinger.

Mattilsynet legger i dag bestillingene til VKM ut på høring. Selv har vi i noen grad brukt såkalte høringseksperter. Dette er eksperter som har kvalitetssikret fakta i visse kapitler i en risikovurdering. I risikovurderingen av bly i hjorteviltkjøtt fikk vi for eksempel hjelp av en fagmann i Norges Jeger og Fiskerforbund til å gjennomgå kapittelet om ulike typer ammunisjon.

Har du forslag til hvordan VKM kan styrke dialogen med omverdenen? Vi hører gjerne fra deg.

6 thoughts on “Hva skal VKM bli bedre på de neste tre årene?

  1. Jeg vil håpe at VKM blir tydelig i det offentlige rom der de som forsvarer av mattryggheten kan vere tydelig og forståelig i kommunikasjonen til landets borgere, forbrukere inkludert.

    Jeg er, som sikkert observert, tilhenger av økologisk mat både med perspektiv til helse og miljø.

    I den senere kommunikasjon har det oppstått tvil om hva som egentlig er å forstå med definisjonen av grenseverdi for pesticidrester, MRL.

    Der uttaler VKM:

    «»Tillatte grenseverdier (Maximum Residue Level, MRL) for plantevernmiddelrester i mat som skal selges må ikke forveksles med tålegrensen for helseskade av de samme plantevernmidlene, slik det ble gjort i Ekko-innslaget. MRL-verdien er satt for å sikre at det ikke brukes mer av et plantevernmiddel enn det som trengs for å bekjempe skadegjørerne på plantene. Den er en handelsgrense og ikke det samme som tålegrensen for helseskade av plantevernmidler, som kalles akseptabelt daglig inntak (acceptable daily intake, ADI). «»

    Lenke: https://tryggmatbloggen.com/2015/02/20/fordelene-med-a-spise-fisk-er-langt-storre-enn-risikoen-fra-miljogifter/

    Her uttaler Mattilsynet:
    «»Grenseverdier for rester av plantevernmidler i mat

    For å sikre at restnivået i mat er helsemessig trygt, og at plantevernmidlene brukes på lovlig måte, settes det grenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler. Grenseverdiene er fastsatt i forskrifter som håndheves av Mattilsynet. De norske grenseverdiene er de samme som i EU.

    Grenseverdier settes ut fra omfattende dokumentasjon av plantevernmiddelets helsemessige og agronomiske egenskaper. Det overordnede når man setter en grenseverdi, er at det skal sikre at restmengdene av plantevernmidler i matvaren ikke er helseskadelige. Eksisterende grenseverdier kan endres hvis bruksområdet er endret, eller hvis det har kommet ny dokumentasjon om stoffenes toksikologiske egenskaper som tilsier at grenseverdien burde være lavere.»»

    Lenke: http://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/plantevernmidler/mer_om_plantevernmidler

    I tillegg offentliggjør ECPA siste årsrapport fra EFSA med følgende definisjon:

    «»MRLs are a strict trading standard under which cut-off points are set well within acceptable safety levels. «»

    Lenke: http://www.ecpa.eu/news-item/food/03-12-2015/2564/new-efsa-annual-pesticide-residues-report-confirms-safety-europe-s-fo

    —–

    Slik saken nå står er det all mulig grunn til forvirring.

    Jeg ser fram til en koordinert avklaring og snarlig tilbakemelding i en eller annen form.

    Jeg har etterlyst denne avklaringen som en kommentar i et tidligere blogginnlegg.

  2. Hei Geir Ole Sætremyr,

    Vi har vært i dialog med Mattilsynet vedrørende informasjonen i avsnittet «Grenseverdier for rester av plantevernmidler i mat».

    Det er nå lagt til mer utfyllende informasjon i avsnittet som jeg håper du finner forklarende.

    Hilsen
    Astrid Tvedt
    Senior kommunikasjonsrådgiver

    • Takk for tilbakemelding.

      For å være ærlig gir korreksjonen ikke stor endring i forhold til VKM sin definisjon om handelsgrense.

      Mattilsynet kopler i samme grad MRL til helseeksponering sjøl om de raffinerer ordlyden noe.

      Har klippet inn gammel og ny versjon for sammenligning:

      Opprinnelig tekst på Matportane.no (Mattilsynet):

      «»Grenseverdier for rester av plantevernmidler i mat

      For å sikre at restnivået i mat er helsemessig trygt, og at plantevernmidlene brukes på lovlig måte, settes det grenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler. Grenseverdiene er fastsatt i forskrifter som håndheves av Mattilsynet. De norske grenseverdiene er de samme som i EU.

      Grenseverdier settes ut fra omfattende dokumentasjon av plantevernmiddelets helsemessige og agronomiske egenskaper. Det overordnede når man setter en grenseverdi, er at det skal sikre at restmengdene av plantevernmidler i matvaren ikke er helseskadelige. Eksisterende grenseverdier kan endres hvis bruksområdet er endret, eller hvis det har kommet ny dokumentasjon om stoffenes toksikologiske egenskaper som tilsier at grenseverdien burde være lavere.»»

      NY tekst på Matportane.no (Mattilsynet):

      «»Grenseverdier for rester av plantevernmidler i mat

      For å sikre at restnivået i mat er helsemessig trygt, og at plantevernmidlene brukes på lovlig måte, settes det grenseverdier for rester av plantevernmidler (maximum residue level, MRL) i næringsmidler. Grenseverdiene er fastsatt i forskrifter som håndheves av Mattilsynet. De norske grenseverdiene er de samme som i EU.

      MRLer settes ut fra omfattende dokumentasjon av plantevernmiddelets agronomiske egenskaper. Det overordnede når man setter en MRL, er at det skal sikre at restmengdene av plantevernmidler i matvaren ikke er helseskadelige. Dette gjøres ved å utføre inntaksberegninger hvor MRL kombineres for de ulike matvarene med forbruksdata og inntaket av plantevernmiddelet sammenlignes med fastsatte grenseverdier for helse, dvs. akseptabelt daglig inntak (ADI) og akutt referansedose (ARfD). Dersom beregningen viser uakseptabel risiko vil MRLen forkastes og plantevernmidlet nektes godkjenning. Eksisterende grenseverdier kanendres hvis bruksområdet er endret, eller hvis det har kommet ny dokumentasjon om stoffenes toksikologiske egenskaper som tilsier at grenseverdien burde være lavere.»»

      Med vennlig hilsen
      Geir Ole Sætremyr

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s