Vi må vite hva maten inneholder for å kunne vurdere om den er trygg og sunn å spise

Hvor mye omega-3 får vi i oss fra oppdrettsfisk? Hvor mye lettbrus kan man drikke uten at det skader helsa? For å kunne svare på disse spørsmålene må vi vi vite hva maten inneholder – vi må ha gode data.

Av Marie Louise Wiborg, assisterende direktør i VKM 10.04.2015

Les risikovurdering av søtstoffer i lettbrus og leskedrikker >

Les nytte- risikovurdering av fisk >

Risikovurderinger og forskning er grunnlag når Mattilsynet gir kostholdsråd, iverksetter tiltak og utvikler regelverk. Men, for å kunne gjøre risikovurderinger må VKM vite hvilke stoffer maten inneholder og hvor mye som finnes av ulike stoffer i de forskjellige matvarene.

Derfor tas det prøver av maten. Men det er ikke nok at det tas prøver. Prøveresultatene må gjøres tilgjengelig i gode databaser.

Bedre tilgang til data

Mattilsynet driver kartlegging og overvåking innenfor mange områder. Mattilsynet har nå startet et omfattende arbeid for å gjøre prøveresultatene bedre tilgjengelig. For VKM vil det bety at det i fremtiden blir lettere å gjøre risikovurderinger. Mattilsynets arbeid er derfor et stort og viktig skritt i arbeidet med å trygge maten, og for at matforvaltningen skal bli mer effektiv.

Kostholdsundersøkelser forteller hva nordmenn spiser

I tillegg til kunnskap om stoffer i maten, trenger VKM kunnskap om hvor mye befolkningen spiser av ulike matvarer. Denne kunnskapen får vi fra kostholdsundersøkelsene.

EFSA (European Food Safety Authority) gjør risikovurderinger og gir råd til EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs medlemsland. EFSA har ikke data selv, men samler dem inn fra blant annet EUs medlemsland og Norge.

EFSA lanserte nylig sitt «Data Warehouse». Dette er en omfattende database der EFSA samler alle dataene. I EFSAs «Data Warehouse» finnes informasjon om blant annet zoonoser (sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker), antibiotikaresistens, matbårne utbrudd, plantevernmiddelrester, kjemiske forurensninger, matinntak og kjemiske farer.

EFSA bruker denne informasjonen i sitt arbeid med å lage risikovurderinger. EFSA vil gradvis åpne for at flere får tilgang til denne databasen.

Når Norge leverer data til EFSA, blir Norge inkludert i EFSAs risikovurderinger og oversiktsrapporter. I dag leverer Norge data for rester av plantevernmidler i frukt og grønnsaker og zoonoser til EFSA.

VKM vil jobbe for å få levert norske kostholdsdata til EFSA, slik at norsk eksponering kan bli inkludert i EFSAs risikovurderinger.

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s