Hvordan gjøres risikovurdering av matkontaktmaterialer i EU?

Mat pakkes inn i plast og oppbevares i bokser. Vi bruker bestikk og servise når vi spiser. Vann drikkes ofte fra flaske. Materialer som kommer i kontakt med mat og drikkevann skal være trygge. De skal ikke lekke ut stoffer i helsefarlige mengder, men hvordan finner man ut at et stoff i matkontaktmaterialer er trygge i bruk?

Av Inger-Lise Steffensen, leder av faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk 31. august 2015

Vi har fått nye nettsider, og tryggmatbloggen er flyttet til www.vkm.no/blogg.
Velkommen til de nye nettsidene våre!

Matkontaktmaterialer er alle typer materialer og artikler som er ment å komme i kontakt med mat, slik som

  • matemballasje
  • bestikk og servise
  • maskineri som brukes i kontakt med mat
  • beholdere for mat
  • materialer og artikler som brukes i kontakt med drikkevann, men ikke fastmontert offentlig eller privat vannforsyningsutstyr.

Lovverket i EU

EU har noe generelt lovverk som gjelder for alle typer matkontaktmaterialer. I tillegg har EU regler som gjelder for spesielle typer matkontaktmaterialer, slik som artikler av regenerert cellulose, keramikk, materialer med visse typer epoksy, og N-nitrosaminer og N-nitroserbare stoffer i gummismokker og narresmokkker, samt plast.

Les mer på EUs nettsider om lovverk for matkontaktmaterialer >

Regelverket i EU gjelder også i Norge gjennom EØS-avtalen.

EU har utviklet et ganske detaljert lovverk for matkontaktmaterialer av plast.

Liste over stoffer som er tillatte å bruke i produksjon av matkontaktmaterialer av plast

EU har laget en positivliste, dvs. en liste over alle de kjemiske stoffene som er tillatt å bruke som utgangsstoffer, tilsetningsstoffer og hjelpestoffer i produksjonen av matkontaktmaterialer av plast. Alle disse kjemiske stoffene har vært risikovurdert av den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet European Food Safety Authority (EFSA) og funnet helsemessig trygge til slik bruk. Noen av stoffene har begrensninger, f.eks. en grense for maksimal mengde av stoffet som får lekke ut av matkontaktmaterialet eller for hvor mye som kan være tilstede i det ferdige produktet.

Les mer om EFSAs arbeid med å risikovurdere matkontaktmaterialer >

Stoffer som ikke står på EUs positivliste, kan ikke brukes i produksjon av matkontaktmaterialer.

Les mer om matkontaktmaterialer på Matportalen >

(Blogginnlegget fortsetter under bildet)

Bilde av ferdigmat pakket i plastemballasje.

Sjekk at emballasjen er egnet

Mattilsynet anbefaler å sjekke at emballasjen er egnet når du skal oppbevare mat hjemme.

Les mer her >

Søknader om tillatelse til å bruke nye stoffer i matkontaktmaterialer

Produsenter kan søke EFSA om å få risikovurdert nye kjemiske stoffer til bruk i matkontaktmaterialer, f.eks. ved produktutvikling.

Da må de sende inn en lang rekke opplysninger om stoffet de vil ha vurdert, inkludert kjemiske/fysiske egenskaper, planlagt bruk og toksikologiske data.

Hvor mye og hvilken type toksikologiske data som må sendes EFSA, bestemmes av hvor mye mennesker vil kunne få i seg av stoffet (bli eksponert for) via matkontaktmaterialene. Jo større eksponering, jo mere data må søker levere.

Alle stoffer som skal brukes i matkontaktmaterialer må undersøkes for om de kan skade arvestoffet ved to ulike tester uansett nivå av eksponering (opp til 1,5 mikrogram per kilo kroppsvekt per dag).

Ved høyere eksponering (1,5 – 100 mikrogram per kilo kroppsvekt per dag), må produsenten som ønsker å produsere matkontaktmaterialet også levere data fra dyreforsøk hvor rotter eller mus er eksponert for stoffet i 90 dager. Ved ytterligere økt eksponering (over 100 mikrogram per kilo kroppsvekt per dag), må det leveres data fra studier av effekter på reproduksjon, fosterutvikling, kreft og kronisk toksisitet etter langtidseksponering (2 år). Mer informasjon om slike søknader finnes på EFSAs nettsider.

Revisjon av krav til data for å få vurdert nye stoffer

EFSA har en modell de bruker for å beregne hvor mye mennesker blir eksponert for av kjemiske stoffer for matkontaktmaterialer. I 2009 vurderte VKM denne modellen. VKM konkluderte med at for spedbarn og barn beregnet denne modellen i enkelte tilfeller for lav eksponering, det vil si at VKM viste at barn faktisk kunne få i seg større mengder av et stoff enn det EFSAs modell beregnet. Modellen gav derfor ikke alltid tilstrekkelig trygghet for disse aldersgruppene.

Les mer om VKMs vurdering av EFSAs eksponeringsmodell her >

Det pågår nå arbeid i EFSA med å revidere dokumentet som forteller produsenten som søker hvor mye data som skal leveres EFSA for vurdering av nye stoffer. I dette arbeidet er det foreslått å ha egne beregninger av eksponering for spedbarn og barn, bl.a. basert på resultatene av VKMs risikovurdering. Foreløpig er et politisk notat om dette nye forslaget ute på høring. Først i 2016 vil det avgjøres om disse nye beregningsmåtene for barn blir tatt inn som krav ved vurdering av nye stoffer.

Andre matkontaktmaterialer enn plast

I motsetning til matkontaktmaterialer av plast, er de fleste matkontaktmaterialer som ikke er av plast per i dag ikke dekket av spesifikt lovverk i EU. Derfor gjelder nasjonalt lovverk for matkontaktmaterialer som ikke er av plast, slik som for papp og papir, trykkfarger, lim, lakk og andre belegg, fargestoffer, tre og kork, gummi, tekstiler, glass, metaller og legeringer, voks, silikoner, og ionebyttematerialer.

EFSA-nettverk

I 2015 ble det opprettet et nettverk i regi av EFSA kalt ‘EFSA Scientific Network for risk assessment of regulated food ingredients and food packaging (FIP network), Subgroup on food contact materials: Risk assessment activities, approaches and challenges related to non-plastics’

Hensikten med dette nettverket er gjensidig diskusjon og utveksling av informasjon om dette temaet mellom medlemslandene. Nettverket er foreløpig opprettet for tre år. Undertegnede, Inger-Lise Steffensen, er Norges representant i dette nettverket.

VKMs risikovurderinger av kjemiske stoffer i matkontaktmaterialer

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har tidligere risikovurdert enkelte kjemiske stoffer fra matkontaktmaterialer på oppdrag fra Mattilsynet:

Bisfenol A er et eksempel på et omstridt kjemisk stoff brukt i matkontaktmaterialer.
Les mer om bisfenol A her >

Alle foto: iStock Photo

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s