Risikovurdering av søtstoffer

Risikovurdering av søtstoffer

Høsten 2013 og våren 2014 risikovurderte Vitenskapskomiteen for mattrygghet søtstoff som aspartam, acesulfam K, sukralose, cyklamat, sakkarin og steviolglykosid («stevia») fra drikkevarer.

Trine Husøy, toksikolog, medlem av faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM og ekspert hos EFSA (den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet)

Bakgrunnen for oppdraget til VKM var at Mattilsynet hadde fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere om et eventuelt økt forbruk av drikkevarer tilsatt søtstoffer kan utgjøre en helserisiko for befolkningen.

Søtstoffer er tilsetningsstoffer som er lovlig å tilsette til mat og drikke. Alle tilsetningsstoffer blir grundig vurdert før bruk. Når man har nok kunnskap om et tilsetningsstoff fastsettes en verdi for hvor mye av stoffet som trygt kan spises gjennom hele livet uten at det gir nevneverdig risiko for helsen. Denne verdien kalles for et «akseptabelt daglig inntak» (ADI), og dette er et internasjonalt begrep. Når VKM risikovurderte søtstoffer ble brukte vi ADI-verdier som var fastsatt av den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA, European Food Safety Authority) og EUs tidligere vitenskapelige komite for mat (SCF, Scientific Committee for Food).

Slik fastsettes grensene for hvor mye vi tåler av tilsetningsstoffer >

Ulike drikkemønstre

Undersøkelser viser at befolkningen har ulike drikkemønstre. Noen drikker sjelden drikke med søtstoffer, andre drikker ofte slike drikker. Noen foretrekker alltid den samme drikken, og denne kan inneholde mye søtstoffer.

VKM beregnet hvor mye søtstoffer 2-åringer og voksne får i seg gjennom drikke. Til dette brukte VKM nasjonale kostholdsundersøkelser. Kostholdsundersøkelsene viser hvor mye nordmenn spiser av ulike typer matvarer. Gruppen 4 til 18 år ble ikke inkludert fordi kostholdsundersøkelsene for denne gruppen var for gamle.

Når VKM beregnet hvor mye søtstoffer 2-åringer og voksne får i seg, ble dette gjort for ulike drikkemønstre. VKM antok at noen forbrukere inntar drikker både med sukker og søtstoff, mens andre kun inntar drikker med søtstoff. Videre tok VKM høyde for at noen alltid kjøper de samme merkene, f.eks. de med mest tilsatt søtstoff slik at de får et høyt inntak, mens andre varierer mer mellom produkter med ulike søtstoffer og ulike mengder søtstoff.

Ut i fra dette ble det laget fire drikkemønstre hvor det som varierte var konsentrasjonen av søtstoff i drikkevaren (konsentrasjonene som ble brukt var enten gjennomsnittskonsentrasjonen eller den høyeste rapporterte konsentrasjonen i produktene) og inntaket av drikke tilsatt søtstoff (det som ble brukt var enten inntaket som var rapportert i kostholdsundersøkelsene eller antagelsen om at alt rapportert drikke innenfor kategoriene inneholdt søtstoff).

(Les mer om ulike drikkemønstre under bildet)

Undersøkelser viser at befolkningen har ulike drikkemønstre. Noen drikker sjelden drikke med søtstoffer, andre drikker ofte slike drikker.

Undersøkelser viser at befolkningen har ulike drikkemønstre. Noen drikker sjelden drikke med søtstoffer, andre drikker ofte slike drikker.

Drikkemønster 1 ga det beste estimatet av dagens situasjon i befolkningen (gjennomsnittskonsentrasjonen av søtstoff, rapportert inntak av drikkevarer i kostholdsundersøkelsen).

Drikkemønster 2 var basert på gjennomsnittskonsentrasjonen av søtstoff og at det kun konsumeres drikkevarer tilsatt søtstoffer.

Drikkemønster 3 var basert på høyeste rapporterte konsentrasjon av søtstoff og rapportert inntak av drikkevarer i kostholdsundersøkelsen.

Drikkemønster 4 var basert på høyeste rapporterte konsentrasjon av søtstoff og at det kun konsumeres drikkevarer tilsatt søtstoffer.

Drikkemønster 5 var basert på at drikkevarene inneholdt den maksimale mengden søtstoff det er tillatt å sette til produkter i kategoriene leskedrikker, saft og nektar i Norge (Forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler, 2011) og rapportert inntak av drikkevarer.

Drikkemønster 6 var basert på at drikkevarene inneholdt den maksimale mengden søtstoff det er tillatt å sette til produkter i kategoriene leskedrikker, saft og nektar i Norge (Forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler, 2011) og at det kun ble konsumert drikkevarer tilsatt søtstoff.

For søtstoffene aspartam, acesulfam K, sukralose, cyklamat og sakkarin så VKM på drikkemønstrene 1, 2, 3 og 4. For steviolglykosid så VKM på drikkemønstrene 1, 2, 5 og 6. Innenfor hvert av drikkemønstrene beregnet VKM inntaket til gjennomsnittskonsumenter og høykonsumenter (5% innenfor hver aldersgruppe som drikker mest drikke med søtstoffer)

Høykonsumenter og gjennomsnittskonsumenter

VKMs beregninger viste at verken gjennomsnittskonsumenter eller høykonsumenter blant to-åringer og voksne overskrider grensen for akseptabelt daglig inntak for søtstoffene aspartam, acesulfam K, sukralose eller sakkarin ut fra dagens inntak av leskedrikker, saft eller nektar. Det gjelder også for de som kun konsumerer drikke med søtstoff og som alltid kjøper det produktet som inneholder mest av hvert søtstoff.

For unge kvinner som er høykonsumenter av drikke tilsatt cyklamat nærmet det beregnede inntaket for drikkemønster 4 seg ADI-verdien som er fastsatt for cyklamat.

For 2-åringer som er høykonsumenter av drikke tilsatt steviolglykosider nærmet det beregnede inntaket for drikkemønster 6 seg ADI-verdien som er fastsatt for steviolglykosid.

Det er viktig å merke seg at det beregnede inntaket kun omfatter drikkevarer og at man i tillegg kan få i seg søtstoffene fra mat eller bordsøtningsmidler. Det kan ikke utelukkes at det kan være et betydelig bidrag fra disse kildene.

Les risikovurderingen av de intense søtstoffene aspartam, acesulfam K og sukralose og konserveringsmiddelet benzosyre fra drikkevarer >

Les risikovurderingen av de intense søtstoffene cyklamat, sakkarin, steviolglykosid, neohesperidin DC og neotam fra drikkevarer >

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s