Er naturlige tilsetningsstoffer i maten tryggere enn kunstige?

Er naturlige tilsetningsstoffer i maten tryggere enn kunstige?

Maten vår inneholder en rekke ulike stoffer, og blant disse finner vi både naturlige og kunstige stoffer. I dette innlegget svarer vi på følgende spørsmål: Er naturlige tilsetningsstoffer tryggere enn kunstige tilsetningsstoffer?

Gro Mathisen, koordinator for VKMs faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

Hva er tilsetningsstoffer?

Tilsetningsstoffer er fellesnavnet på en gruppe med stoffer som tilsettes til mat og drikke. Det finnes både naturlige og kunstige tilsetningsstoffer. Noen vanlige typer av tilsetningsstoffer er konserveringsmidler, antioksidanter, konsistensmidler, søtstoffer og fargestoffer. Søtstoffet steviolglykosid (E960) er eksempel på et naturlig tilsetningsstoff. Eksempler på kunstige tilsetningsstoffer er søtstoffene aspartam (E951) og cyklamat (E952).

For at det skal være tillatt å tilsette et stoff til mat og drikke må det være sikkert at det ikke gir helserisiko i den mengden som tilsettes. Dette gjelder både de naturlige og de kunstige tilsetningsstoffene. For hvert tilsetningsstoff som søkes godkjent i EU, gjør den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority, EFSA) en risikovurdering. EFSA gir råd til EU-kommisjonen, EU-parlamentet og medlemslandene.

Hvor mye tåler kroppen av et stoff?

Det er grenser for hvor mye kroppen tåler av et stoff. Det gjelder enten stoffett er naturlig eller kunstig, og enten det er et tilsetningsstoff eller et annet stoff

Noen stoffer tåler vi mye av, noen tåler vi lite av. Det som avgjør om et stoff er helseskadelig eller ikke, er hvordan stoffet virker på kroppen og hvor mye vi får i oss av stoffet. Det er ingen sammenheng mellom hvor mye vi tåler av et stoff og om det er naturlig eller kunstig.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet European Food Safety Authority (EFSA) gjør risikovurderinger av tilsetningsstoffer som søkes godkjent.

Når EFSA vurderer helserisikoen ved et tilsetningsstoff, fastsettes en verdi for hvor mye av stoffet som trygt kan spises eller drikkes uten at det gir nevneverdig risiko for helsen.. Denne mengden kalles akseptabelt daglig inntak (ADI). For eksempel er ADI for aspartam 40 milligram per kilo kroppsvekt per dag og ADI for steviolglykosid er 4 mg/kg kroppsvekt per dag. Det innebærer med andre ord at mengden en person på 60 kg kan får i seg hver dag hele livet uten nevneverdig helserisiko er henholdsvis 2400 mg aspartam og 240 mg steviolglykosid.

Les mer om hvordan ADI settes >

Les mer på matportalen >

6 thoughts on “Er naturlige tilsetningsstoffer i maten tryggere enn kunstige?

  1. Eit tankeeksperiment.

    Glyfosat vart opprinneleg utvikla som eit ugrasmiddel til å fjerne uønka vekstar før eller etter tiltenkt avling.

    Etter kvart har bruken endra seg til også å bli nytta som uttørking/tvangsmodning av avlingar ved å behandle korn etc. som er nesten haustingsklart. Resultatet er restverdiar i maten.

    Kan dette definerast som tilsetningsstoff med formål å endre eigenskapane?

    Har utrekningane av ADI tatt høgde for denne endra praksisen?

    Og kva kriteriar og ny kunnskap er kome til dersom ADI blir foreslått auka?

    Er ein auke i ADI tenkt å legge til rette for ein auke i MRL?

    Eg tar det for gitt at VKM reflekterer over dette temaet og svarer på utfordringa.

  2. hei det er en god kokk som er her! jeg synes at gulrøtter er godt jeg synes det er bedre enn tomat!!!!!!»:):)

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s