Hva er genmodifiserte organismer (GMO), hva brukes de til og er de tillatt i Norge?

Vi har fått nye nettsider, og tryggmatbloggen er flyttet til www.vkm.no/blogg.
Velkommen til de nye nettsidene våre!

Gjennom avl og foredling har mennesket i flere tusen år endret arvemateriale hos dyr og planter ved å favorisere bestemte egenskaper. Et eksempel er de mange forskjellige hunderasene som er avlet frem. I dag kan vi endre arvematerialet til dyr og planter ved hjelp av det vi kaller genteknologi. Vi kan flytte egenskaper over artsgrenser som ikke lar seg krysse med tradisjonelle metoder.

Av Anne-Marthe Ganes Jevnaker, koordinator i VKMs faggruppe for GMO

Genteknologi er basert på at vi kan endre arvestoff ved hjelp av ulike teknikker i laboratoriet. En genmodifisert organisme (GMO) er altså en levende organisme som har fått arvestoffet endret ved hjelp av genteknologi. En genmodifisert organisme kan være en plante, et dyr eller en bakterie.

I prinsippet kan alle levende organismer genmodifiseres. For eksempel kan et gen fra en bakterie settes inn i en mus eller en plante.

Genmodifiserte organismer deles i tre hovedkategorier, avhengig av hvordan arvestoffet er endret:

  1. Organismer som har fått tilsatt gener fra en annen art (transgen)
  2. Organismer som har fått tilsatt gener fra samme art eller nært beslektede arter (cisgen)
  3. Organismer der et eller flere av organismens egne gener er endret eller fjernet (intragen)

Hva kan vi bruke genmodifiserte organismer til?

Landbruk er ett av flere områder som benytter genmodifisering. Genmodifisering benyttes også innen havbruk, medisinsk forskning og industri.

Landbruk 

Genmodifisering i landbruk brukes i dag hovedsakelig i planteproduksjon, der den kommersielle dyrkingen domineres av genmodifiserte sorter av mais, soya, bomull og oljeraps. Europeiske forskere har også i lengre tid jobbet med å utvikle genmodifiserte potetsorter.

(Blogginnlegget fortsetter under bildet)

collage-mais-soya

Foto: iStock Photo

Hensikten med genmodifiseringen har i de fleste tilfeller vært å tilføre planten nye dyrkingsegenskaper.  De fleste genmodifiserte plantene er motstandsdyktige mot ugrasmidler og skadeinsekter.

(Blogginnlegget fortsetter under bildet)

Vestlandet, natur, juni, 2011, Sverre Chr. Jarild
Foto: Sverre Chr. Jarild

Det finnes også eksempler på genmodifiserte planter der næringsinnholdet er endret. Et eksempel på dette er såkalte «Golden Rice». Denne genmodifiserte risen inneholder betakaroten i motsetning til vanlig ris. Kroppen bruker betakaroten til å danne A-vitamin.

Havbruk og akvakultur

Et eksempel på bruk av genmodifisering innen havbruksnæringen, er genmodifisert laks. Laksen vokser raskere enn vanlig laks, og når slaktemoden alder tidligere. Den genmodifiserte laksen vokser fortere fordi den er mindre følsom ovenfor kulde. Laksen vokser jevnt hele året og ikke bare om våren og sommeren.

(Blogginnlegget fortsetter under bildet)

laksestim

Foto: iStock Photo

Medisinsk forskning 

Genmodifiserte organismer benyttes i medisinsk forskning for å utvikle nye medisiner, behandlingsformer eller diagnosemetoder. For eksempel brukes genmodifiserte mus og rotter for å studere ulike sykdommer.

Et av de mest kjente eksemplene på genmodifisering innen medisin og helse er innføringen av det humane genet for insulin i bakterien E.coli i 1978. Innføringen revolusjonerte produksjonen av insulin til behandling av diabetes. De senere årene har forskere utviklet genmodifisert mygg, som kan hindre spredning av sykdommer, som for eksempel malaria, denguefeber og zikafeber.

(Blogginnlegget fortsetter under bildet)

collage-mus-legemidler

Fotos: Colourbox

Industri

I industriell sammenheng kan genmodifiserte organismer for eksempel brukes i fremstilling av fargestoffer eller kjemikalier i vaskemidler eller tekstiler.

(Blogginnlegget fortsetter under bildet)

Laundry

Foto: Colourbox

Er genmodifiserte organismer tillatt i Norge?

I Norge er fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer strengt regulert. Det er først og fremst to lover som gjelder: genteknologiloven og matloven.

Genteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av levende genmodifiserte organismer, for eksempel planter til dyrkning, import av spiredyktige frø til mat og fôr, og forsøksdyr i laboratoriet Denne loven skal sikre at produksjon og bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte. Produksjon og bruk skal være i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling, og må ikke være skadelig for helse eller miljø.

Matloven regulerer bruk av mat og fôr fremstilt fra genmodifiserte materiale. Det vil si produkter som ikke inneholder levende materiale, som for eksempel oljer eller mel.

Produkter som er laget fra genmodifiserte råvarer og som ikke er mat eller fôr, reguleres verken av matloven eller genteknologiloven og kan derfor importeres fritt. Det gjelder for eksempel biodrivstoff fra genmodifiserte råvarer og klær fra genmodifisert bomull.

Genmodifiserte organismer i laboratorier 

Innen medisin, helse og annen industri var det i 2010 ca. 200 anlegg, inkludert laboratorier, som var godkjent for fremstilling og bruk genmodifiserte organismer. De var godkjent til såkalt innesluttet bruk. Innesluttet bruk krever bruke av fysiske barrierer, eventuelt i kombinasjon med biologiske og/eller kjemiske barrierer, for å hindre at de genmodifiserte organismene har kontakt med mennesker og miljø.

Genmodifisert organismer i matproduksjon

Så langt er det ikke noe av maten i Norge som er genmodifisert. Du kan lese mer om dette her >

Hva gjør VKM når det gjelder GMO?

Før myndighetene i EU og i Norge kan godkjenne produksjon av en genmodifisert organismer eller salg av mat eller fôr som stammer fra en genmodifiserte organisme, skal det gjennomføres en helse- og miljørisikovurdering. Det vil si en vurdering av hvilke konsekvenser en godkjenning av den genmodifiserte organismen kan få for miljøet og for helsa til mennesker og dyr.

Når et selskap søker om godkjenning av en genmodifisert organisme, sendes søknaden til kompetente myndigheter i et medlemsland i EU. Medlemslandet videresender søknaden til EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet – European Food Safety Authority, EFSA. EFSA sender søknaden på tre måneders offentlig høring i EU- og EØS-landene. Norge kan delta i høringsrunden og kan gi innspill til søknaden. VKM vurderer da søknaden på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, og utarbeider innspill til EFSA. EFSA utarbeider en risikovurdering basert på dokumentasjon fra søker, innspill fra medlemslandene og uavhengig, vitenskapelig litteratur. Risikovurderingen oversendes EU-kommisjonen som vitenskapelig bakgrunn for å godkjenne eller forby den genmodifiserte organismen. Hvis en genmodifisert organisme godkjennes i EU, ferdigstiller VKM en separat risikovurdering på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.

VKMs risikovurderinger av genmodifiserte organismer er basert på uavhengig, vitenskapelig forskning, og dokumentasjon som er sendt inn fra selskapet som søker om å få en genmodifisert organisme godkjent. Søker er pålagt å legge frem dokumentasjon som tilfredsstiller retningslinjer fra EFSA. VKM vurderer kvaliteten på dokumentasjonen.

VKM vurderer helse- og miljørisiko. VKM skal ikke vurdere etikk, bærekraft eller samfunnsnytte. Det har Bioteknologirådet ansvar for >

VKM har gjort over 160 risikovurderinger av genmodifiserte organismer som er søkt godkjent i EU og eventuelt senere i Norge. De fleste gjelder planter.

Her kan du se oversikt over GMO-risikovurderinger som VKM har gjort >

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s