Slik påvirker utsetting av stokkender miljøet og dyrehelse

Vi har fått nye nettsider, og tryggmatbloggen er flyttet til www.vkm.no/blogg.
Velkommen til de nye nettsidene våre!

Jakt på stokkender blir stadig mer populært, og det settes ut tusenvis av tamme, oppdrettede stokkender i norsk natur hvert år. Hvordan påvirker det biologisk mangfold og de ville stokkendene, og hvordan klarer de tamme endene seg ute i det fri?

Av Maria G. Asmyhr, prosjektleder faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES)

De siste fire årene er det satt ut om lag 8000 – 10 000 ender fra oppdrettsanlegg i Sverige i norsk natur hvert år. Til sammenligning finnes det mellom 86 000 og 150 000 ville stokkender i Norge. Stokkendene settes ut når de er mellom en og tre uker gamle.

De settes ut så tidlig og før jaktsesongen begynner på høsten, for at de skal tilpasse seg livet ute i det fri. I forkant av utsettingen fjernes rovdyr som mink og rev fra området, slik at andungene har størst mulig sjanse til å overleve sommeren.

Spredning av fremmede organismer er en trussel mot biologisk mangfold

Importerte oppdrettsender regnes som fremmede organismer i Norge.

En fremmed organisme er en organisme som sprer seg til og etablerer seg i områder hvor den ikke finnes naturlig. Spredningen kan skje ved hjelp av mennesker direkte gjennom import, eller indirekte ved at en organisme for eksempel er blindpassasjer på skip eller andre transportmidler. Fremmede organismer kan blant annet være planter, dyr eller sopp.

Slike organismer er ofte harmløse, men de kan også komme til å trives altfor godt i sine nye omgivelser og utkonkurrere naturlig flora og fauna. Fremmede organismer er en av de store truslene mot naturmangfold.

Innblanding av arvemateriale (DNA) fra oppdrettsender til ville stokkender

Ville stokkender er godt tilpasset livet i det fri og har utviklet en rekke egenskaper som kommer godt med for å overleve ute i naturen. Det kan for eksempel være evnen til å finne mat og et passende skjulested, eller evnen til å unngå rovdyr. Når dyr avles frem vil det alltid være en risiko for at arvematerialet endres, slik at de får andre egenskaper enn sine ville artsfrender. Det er flere ulike mekanismer som ligger bak slike endringer. Oppdrettsender trenger ikke å finne maten sin selv, og de trenger heller ikke å passe seg for rovdyr. Dermed selekteres det ikke nødvendigvis for disse egenskapene gjennom generasjoner av stokkender i oppdrett.

Påvirker miljøet

Når tusenvis av ender settes ut i et lite område, vil det føre til økt konkurranse om mat. I tillegg kan det føre til at det kommer flere rovdyr, som rev og mink, til området.

Når andre andearter ser at det plutselig er mange stokkender i et bestemt område, kan de oppfatte at det området er et fint sted å bo. I tillegg til alle de importerte stokkendene vil det derfor også kunne komme til flere fugler av andre andearter til området, noe som igjen vil øke konkurransen om mat og potensielt tiltrekke flere rovdyr.

Påvirker vannkvaliteten

Innsjøer og dammer er hjemmet til forskjellige arter av blant annet alger, planter, fisk, fugl, krepsdyr og insekter. De er godt tilpasset miljøet de lever i og er ofte sårbare overfor endringer i vannkvalitet. Næringsforurensing, på fagspråk kalt eutrofiering, av ferskvann er et utbredt problem. Næringsforurensing skyldes at mengden av stoffer som fosfor og nitrogen i vannet øker. Det kan føre til økt alge- og plantevekst, som igjen påvirker oksygenbalansen i vannet.

I innsjøer i Danmark hvor det har blitt satt ut store mengder stokkender, er det observert at utsettingen har endret vannkvaliteten. Stokkender spiser store mengder organisk materiale og gjør fra seg i vannet. Fosfor og nitrogen tas lettere opp etter at det har vært gjennom fordøyelsessystemet til endene, og på den måten bidrar endene til at nivået av disse stoffene i vannet øker.

Fugleinfluensa til Norge?

Importerte ender kan tenkes å ha med seg en rekke sykdommer som kan ramme både mennesker og dyr. Blant de mest alvorlige er fugleinfluensa og nye varianter av denne. Det er strenge kontroller av fugler som skal importeres, og sannsynligheten for at stokkendene som importeres fra Sverige har med seg nye smittestoffer anses ikke som høy. Men fordi innføring av nye smittestoffer kan få store konsekvenser, er det likevel knyttet risiko til dette.

Hvordan går det med endene som settes ut?

I andre deler av Europa er det rapportert om høy dødelighet blant ender som settes ut. Det finnes ikke tall på dette fra Norge, men det er rimelig å anta at situasjonen er lignende for utsatte stokkender her. 25 – 50 prosent av endene dør under jakten. I tillegg dør en stor del av de utsatte endene av feilernæring, sult, frost eller de blir spist av rovdyr. Dyrevelferden er også påvirket av skadeskyting under jakten.

Er utsetting av stokkender uheldig for miljøet og dyrehelse?

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har utredet disse spørsmålene på oppdrag for Miljødirektoratet og Mattilsynet. Miljødirektoratet ønsket en oversikt over hvilke negative effekter utsetting av oppdrettsfugler kan ha for naturmangfoldet, blant annet om det er en risiko for innblanding av genetisk materiale fra oppdrettsender til de ville endene.

Mattilsynet ønsket en vurdering av hvilke nye sykdommer som oppdrettsendene kan ta med til Norge, og dyrevelferden til endene som settes ut.

VKM konkluderer at import og utsetting av tamme ender i Norge gir risiko for negative konsekvenser for både biologisk mangfold, vannkvalitet, dyrehelse og dyrevelferd. Generelt vil økt utsetting av oppdrettsender både øke sannsynligheten for at negative konsekvenser vil inntreffe, og øke alvorlighetsgraden av konsekvensene.

Du kan lese hele vurderingen her.

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s