Merking av oppdrettsfisk: bra for miljøet, vondt for fisken

Vi har fått nye nettsider, og tryggmatbloggen er flyttet til www.vkm.no/blogg.
Velkommen til de nye nettsidene våre!

Fisk som rømmer fra merder er et miljøproblem. Oppdrettsfisk kan blande seg genetisk med villfisk, og derved true det genetiske mangfoldet i ville bestander. Rømt fisk kan også spre sykdommer. Merking og sporing kan bøte på dette, men innebærer at vi påfører fisken smerte. 

Av Dean Basic, prosjektleder for faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd.

Det finnes mange metoder for å merke oppdrettsfisk og spore hvor den kommer fra. Merking gjøres ofte ved at et merke festes på fisken, injiseres i vev eller implanteres i bukhulen. Merkene kan være synlige, som for eksempel å fjerne fettfinnen, frysemerke fisken eller injisere pigmenter.

Ved bruk av andre metoder, som for eksempel såkalte PIT-merker (Passive Integrated Transponder), trengs det en detektor for å identifisere om fisken er vill eller oppdrettet. Det går også an å se etter naturlige merker, som fiskeskjell, for å avgjøre om fisken er oppdrettet eller ikke.

Hvor anvendelig merkingen er, avhenger av om det kan brukes til å skille vill og oppdrettet fisk fra hverandre. Utvendige merker kan forsvinne eller bli usynlige over tid. Det er bare fettfinneklipping som er helt tydelig og varig, ettersom en fjernet fettfinne ikke vokser ut igjen.

Svekket dyrevelferd
Å fjerne rømt oppdrettsfisk fra hav og elver, kan være bra for miljøet. Men alle merkemetodene innebærer at fisken må håndteres på en eller annen måte. Håndteringen vil i ulik grad stresse fisken og påføre den smerte. Derfor vil alle merkemetoder påvirke fiskens velferd. Det viser en vurdering av merkemetoder som Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjort.

For å kunne identifisere rømt fisk og spore dem tilbake til oppdrettsanlegget de kom fra, er det nødvendig å kombinere merkemetode med en sporingsmetode. Sporingsmetoder brukes for å spore opp hvilket oppdrettsselskap eller anlegg fisken stammer fra. Hvor gode metodene er for å spore fisken tilbake, varierer.

Vår konklusjon er at det ikke er mulig å merke og spore rømt fisk uten at det er negativt for dyrevelferden.

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s